Hopp til innhold

Ber de kongelige å lære seg samisk

Tromsø sameforening skrev allerede i 1990 til Kongehuset hvor de anmodet de yngste medlemmene om å lære seg samisk. Nå gleder de seg over at dette er tatt til følge.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Jeg tror det er blant annet dette brevet som har ført til at medlemmer av Kongefamilien ved flere anledninger offentlig har snakket samisk, sier daværende leder Hans Ragnar Mathisen.

Han viser blant annet til prinsesse Märtha Louise som for noen år siden reiste rundt og leste eventyr på samisk og kronprinsesse Mette-Marit som nylig hadde sin åpningshilsen på samisk under et møte med meksikanske urfolk.

LES OGSÅ: Vurderer samiskundervisning til barna

LES OGSÅ: Talte i minus 30 på samisk

– En lang kongelig tradisjon

Prinsesse Märtha Louise og prins Haakon Magnus 17. mai 1987.

Prinsesse Märtha Louise og prins Haakon Magnus 17. mai 1987.

Foto: Laurvik, Henrik / SCANPIX

Romssa Sámiid Searvi/Tromsø sameforening skrev 23.11.1990 et brev til Kongehuset hvor de henstiller prinsesse Märtha Louise og kronprins Haakon Magnus om å skaffe seg kunnskap og innsikt i samiske språk, kultur og historie.

Sameforeningen viste i brevet til at Kongehuset lenge har hatt et positivt forhold til det samiske folket. Denne tradisjonen går langt tilbake i historien.

Det samiske folk har bodd i de nordlige områder lenge før den norske stat ble dannet. For Kongen var det derfor på et tidlig tidspunkt nødvendig å forholde seg til dette faktum. Noen av kongene la an på å ha et positivt forhold til det samiske folk. Sagaen beretter bl.a. om Harald Hårfagres giftemål med Snefrid, datter av en samehøvding.

Tromsø sameforening

Videre minte Hans Ragnar Mathisen i brevet sitt om at samene har status som eget folk, med eget språk, kultur, historie og tradisjoner er betydelig endret de siste årene.

– Vi har fått grunnlovspagragrafen (Sameloven), som pålegger myndighetene et stort ansvar, og forslag til lov om samisk språk (språkloven), skrev Mathisen i brevet.

Deres Kongelige Høyheter vil ved å imøtekomme henstillingen manifestere grunnloven og samtidig bidra til å styrke samholdet mellom Deres Kongelige Høyheter, Kongehuset, det norske og det samiske folk.

Tromsø sameforening

– Romssa Sámiid Searvi/Tromsø Sameforening er behjelpelig med, og stiller gjerne vår kompetanse til disposisjon for Deres Kongelige Høyheter om Kongehuset ser behovet for det, antydet foreningen i brevet sitt til Kongehuset.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK