– Kunne like så godt ha skjedd her

Over fire milliarder liter med gruveavfall har lekket ut i elver og innsjøer i British Columbia og befolkningen har fått totalforbud mot å røre vannet i området.

• Katastrofealaram etter at gruveavfall har lekket.

I samiske områder utvinnes det også mineraler. Gruver er allerede etablert i noen områder og flere er planlagt.

Tankene gikk til Biedjovággi

Reineier Isak Mathis Triumf forteller at hans første tanker gikk til hjemlige trakter etter at han hørte om lekkasjen av gruveavfall som har skapt en naturkatastrofe i British Columbia.

Triumf hører til Ábboráššá reinbeitedistrikt, hvor Artic Gold ønsket å starte kobber- og gullgruve i Biedjovággi.

Like før jul i fjor ga kommunestyret i Kautokeino endelig avslag til Artic Golds gruveplaner i Biedjovággi.

– Kunne skjedd her

- Slike naturkatastrofer var akkurat det jeg fryktet mest, hvis det hadde blitt etablert gruvevirksomhet i Biedjovággi, sier Triumf som har stått sterkt i mot gruveplanene.

Tror du at det lignende gruvelekkasjer kunne ha skjedd i Biedjovággi?
- Hvorfor ikke. Når slike naturkatastrofer kan skje der, så kan det like så godt skje her hjemme.

Biedjovággi ligger 40 km nordvest for Kautokeino og ligger 760 meter over havet og er dermed et av de høyeste punktene i Kautokeino kommune.

– Biedjovággi ligger nærmest som en fjelltopp og gruvelekkasjer der ville spredt seg til store områder.

Han forteller at Reisaelva løper ut på den ene siden, mens Stuorajávri-vassdraget munner ut på den andre siden i Biedjovággi.

Triumf mener at følgene av en lignende hendelse i Biedjovággi ville blitt katastrofale både for mennesker og natur, hvis gruveavfall hadde lekket til elvene.

Stadig frykt

Selv om den tidligere gruven i Biedjovággi ble nedlagt i 1993, sier Triumf at reineierne i området er redd for at det fortsatt kan ligge igjen avfall etter den forrige virksomheten.

– Vi vet ikke om det fortsatt ligger gruveavfall etter driften i Biedjovággi. Vi har forsøkt å få klarlagt dette, uten at noen av de involverte har villet svare på det.

Han mener at reineierne er særlig sårbare for slike ulykker.

– Vi lever jo av å levere kjøtt og hvis det lekker ut forurenset vann i naturen, så kan jo livsgrunnlaget vårt falle bort. Dette er vårt verste mareritt, forteller Triumf.

Forferdelig

Roy Anders Karlsen er daglig leder og eier av Kautokeino-selskapet Arctic Drilling AS. Selskapet driver med borevirksomt blant annet i forbindelse med mineralleting. Karlsen er medeier Artic Gold, som ønsket å starte gruve i Biedjovággi.

Han mener at det er helt forferdelig at noe slikt har skjedd i Canada.

– Det kan alltid skje ulykker, derfor er det mye strengere krav til sikkerhet i Norge enn noe annet sted i verden, sier Karlsen.

Han sier at det er nettopp slike hendelser som gjør at de i Arctic Drilling tar sikkerheten på alvor i slike prosjekter.

– Vi driver først og fremst med borevirksomhet, men hvis det hadde blitt etablert gruve i Biedjovággi så hadde vi selvsagt også prioritert sikkerheten der.

Alltid en risiko

Fungerende sametingspresident Thomas Åhren sier at det er veldig beklagelig og ille at det har lekket ut fire milliarder liter gruveavfall i Canada.

Han deler bekymringen med Triumf over at lignende utslipp kan skje i samiske områder.

– Det vises gang etter gang at det alltid er en risiko for at slike ulykker, uavhengig av hvor sikkert det sies å være i forkant, sier Åhren.

Ifølge Åhren kan en aldri kan si at en gruve er ufarlig og han er bekymret over utviklingen med stadig flere gruveplaner i de samiske områdene.

– Jo mer gruvevirksomhet det etableres i samiske områder, desto større er sannsynligheten for at ulykker også skjer her. Det er ofte kun et tidsspørsmål før noe går galt, mener Åhren.

Urfolk rammes

– Det er gjerne urfolk, som allerede er hardt berørt fra før, som rammes av slike ulykker, sier Åhren.

Han mener at det er mennesker som lever i naturen som lider de største tapene, ikke de som sitter ved styrebordet hos gruveselskapene, når slike forurensningskatastrofer først skjer.