NRK Meny
Normal

Krabber ut av menyene

Fiskerne i finnmarksfjordene tjener store penger på kongekrabben. For restaurantene i Oslo er derimot prishoppet dårlig nytt.

Kongekrabbefiskere Trond A. Akselsen (t.v.) og Hans Gunnar Måsø

Fiskerne Trond A. Akselsen (t.v.) og Hans Gunnar Måsø henter opp kongekrabbe på Porsangerfjorden.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Krise er det ikke, men de fleste restaurantene i Oslo sliter med å levere kongekrabbe til gjestene. Vi har brukt 18 år på å bygge opp et marked i området, og når prisen nesten dobles i løpet av en sesong, så raseres arbeidet som er gjort i løpet av disse årene, sier Lars Amundsen til NRK.

Amundsen er daglig leder på Solsiden restaurant på Søndre Akershus kai i Oslo.

Tatt ut av menyen

I fjor betalte restauranten 250 kr pr. kilo, mens i år må den ut med 350 kr pr. kilo. Ifølge Amundsen er kongekrabben blitt mye dyrere enn hummeren.

– Det gjør at vi enten må sette opp prisene eller ta kongekrabben ut av menyen, og begge deler er trist. På vår restaurant har vi gjort begge deler, sier han.

Amundsen har tatt bort gratinert kongekrabbe som forrett, mens prisen på skalldyrfatet er satt opp.

– Dette gjør at fortjenesten blir mindre, og det liker vi heller ikke, sier han.

– Markedet styrer

Regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet mener restaurantene i Oslo også må forholde seg til markedsmekanismene.

– Det er slik markedet fungerer. Når kvoten er relativt lav og etterspørselen er stor, så går prisene opp, sier Larsen til NRK.

Regiondirektøren forteller at det meste av krabben som nå produseres i Norge, går til Japan og Europa. Larsen synes ikke norske kjøpere har grunn til å klage.

– Markedet fungerer slik at man får den prisen man mener det er verdt. Da må også de norske interessentene være villig til å betale den, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Daglig leder Lars Amundsen på Solsiden i Oslo

Lars Amundsen er daglig leder på Solsiden restaurant i Oslo.

Foto: Roar Myrvoll

– Oppdrettsanlegg for luksusmat

Krabbefisket foregår nå i hele Øst-Finnmark og til Nordkapp. Fiskerne får mellom 100 og 110 kr pr. kilo for krabber over tre kilo.

Trond A. Akselsen og Hans Gunnar Måsø fangster på Porsangerfjorden. I løpet av noen uker sikrer fjordfiskerne seg en tredje del av årsinntekten.

– Slik det nå fungerer så blir det nesten som et oppdrettsanlegg for luksusmat. Kanskje er det bare en av 5.000 mennesker i verden som har råd til å spise den. Den gir jo oss gode penger, men jeg tror nok at vi hadde klart oss uten den, sier Akselsen til NRK.

Akselsen mener kongekrabben må beskattes hardere.

– Det gjelder alle størrelser. Slik det er i dag så blir i prinsippet ikke regulert; ettersom det bare tas på toppen. For hver storkrabbe vi tar, er det kanskje en million mindre krabber som vandrer videre, sier han.

Anbefaler ikke større kvote

Forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet anbefaler ikke større kvoter.

– Vi mener at kvoten er satt på et veldig høyt nivå allerede i dag. Basert på fjorårets undersøkelser som var grunnlaget for kvotefastsettelsen, så har man en beskatningsgrad på fangstbar krabbe som ligger godt over 70 prosent. Det vil si at hvis man tar opp all krabbe i år, så vil man ta mer enn 70 prosent av det som er tilgjengelig av kvotekrabben, sier han til NRK.

I løpet september blir det nytt forskningstokt, og resultatene herfra vil avgjøre nesteårs kvote. Fiskerne har også ønsket å ta opp mindre krabber, men heller ikke dette er noe forskeren går inn for.

Kongekrabber

Kvoten på kongekrabbe er 1.200 tonn i år.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Man kan alltid gjøre noe med minstemålet. Nå er det satt ned fra 137 millimeter og til 130 millimeter skjoldlengde i 2011. Det gjorde man fordi det var liten tilgjengelighet på den fangstbare krabben. Jo mer man setter ned minstemålet, desto større risiko har man for å ikke å ha et stabilt langtidsutbytte, sier Jan H. Sundet.

Fløy inn kongekrabbe

Restaurant-lederen synes dette er en trist utvikling.

Lederen på Solsiden restaurant i Oslo har et spesielt forhold til kongekrabben fra finnmarksfjordene. I 1994 arrangerte Lars Amundsen «Oslo sjømatfestival».

– Jeg fikk sendt en levende krabbe fra Bugøynes med fly. Dagsrevyen laget innslag om dette, husker jeg. Kongekrabben ble plassert i et akvarium på Rådhusplassen. Dessverre går nå den beste råvaren til eksport, og forsvinner fra menyene her hjemme fordi det blir for dyrt. Det er trist, sier han.