Hopp til innhold

– Kommunene bør nå vedta et samisk kommunenavn

Salten sameforening mener at kommuner bør ta de samiske navnene i bruk. En ordfører er helt enig.

Astri Dankertsen

AStri Dankertsen mener at politikerne nå må ta tak.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Jeg ber om at kommunene nå tar i bruk de samiske kommunenavnene.

Det sier Astri Dankertsen, leder for Salten sameforening, som er en forening for samer i hele det lulesamiske området, som i hovedsak er i Salten-regionen i Nordland.

Dankertsens budskap er først og fremst til kommunene i det lulesamiske området, men også til øvrige kommuner i landet.

– Politikerne må be om en sak og fremme det som et forslag. At de gjør vedtak på å starte prosessen. Det er det jo en del kommuner som gjør, så det er en positiv vind over hele landet. Da må også andre kommuner følge på.

Få lulesamiske navn i offentlig bruk

– Det er viktig at så mange kommuner som mulig, i alle fall de kommunene som har en samisk historie, tar i bruk de samiske navnene som finnes, sier lederen i Salten sameforening.

Kommentaren hennes kommer i kjølvannet av et nyhetsoppslag som viser at lulesamiske stedsnavn ikke brukes på skilt.

NRKs oppslag avdekker at myndighetene i Norge vet at det finnes minst 57 lulesamiske stedsnavn der det allerede finnes norske skilt. Men hittil er bare et eneste sted, nemlig Bodø, skiltet på lulesamisk.

Stedsnavnloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet. Dette gjelder også navn på kommuner.

Reineier Per Ole Oskal må hele tiden være på alerten. For dyrene hans er det mange andre som vil ha.

Reineier Per Ole Oskal håper at Saltdal får et samisk kommunenavn.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Før de går i glemmeboka

Leder for Saltfjellet reinbeitedistrikt sier at det skulle gjort seg med et samisk navn på hjemkommunen.

– Vi er jo vant til navnet Sálatvágge. Men det kommer nye generasjoner etter oss, så det er viktig å ta vare på det før det går i glemmeboka. Men det brukes ikke så mye lengre fordi det nærmest er tiet i hjel, sier reinsamen Per Ole Oskal som bor i Saltdal.

Det finnes flere navn som brukes på Saltdal kommune i Salten, blant annet Sálatvuobme, Sálatvágge og Sálat. Skrivemåten varierer mellom de tre samiske språkene som gjelder for området: Pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk.

– Helt på sin plass

Ordføreren i Saltdal kommune, Rune Berg, er glad for initiativet fra Salten sameforening, og mener et samisk navn på kommunen er helt på sin plass.

– Hvis noen kommer opp med et forslag via en navnesak så vil vi ta stilling til det. For vi har mange samiske innbyggere og vi er jo i et samisk område.

– Det er bare tre av ti kommuner i Salten som har samisk navn på kommunen. I Finnmark har de jo vært flinke og fått til mange samiske navn, men her har vi ikke fått det til, erkjenner ordføreren.

– Når både Fauske, Tysfjord og Hamarøy har det, så burde alle kommuner med samiske innbyggere ha det.

Kommuner i Salten som ikke har vedtatt samisk navn:

  • Beiarn
  • Bodø
  • Gildeskål
  • Meløy
  • Steigen
  • Sørfold
  • Saltdal

Kommuner i Salten som har vedtatt samisk navn:

  • Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune
  • Hamarøy kommune/Hábmera suohkan
  • Fuosko suohkan/Fauske kommune

Korte nyheter

  • Viessu bulii gundán - ohcet veahki Sámis

    Rensberg-bearaš masse buot mannan vahkku go sin viessu bulii gudnán, Sörvattnet gilis Härjedális.

    – Leat ollu dávvirat maid ii sáhte veardidit, mat bullet gudnán. Árbedávvirat, duojit, dáidda ja persovnnalaš diŋggat nu got gávttit, sliehpat ja avit.

    Nu logai Agneta Andersson gii orui viesus, beaivvi maŋŋel go bulii. Son lea sihtan veahki sámis.

    – Gávdno go soames duojár gii sáhttá veahkehit min merkenniibbiiguin? Mánu geažis min lea miessemearkun ja diekkár niibbit eai leat oastinládje gávppis, lohká Andersson.

    Politihkkar Moa-Sara Marakatt, Grännas Lulli Ruoŧas lea okta sis gii lea veahkehan bearraša. Son ávžžuha buohkaid Sámis veahkehit, go dát bearaš duođai dárbbaša veahki, sii leat massán visot.

    Geahča ášši Ođđasiin:

  • Stuora gudnin go adnet árvvus su barggu

    Musihkkár ja musihkkabuvttadeaddji Klemet Anders Buljo lea ožžon 25.000 ruvdnosaš stipeandda Tono musihkkaorganisašuvnnas.
    Buljo lea bargan musihkkárin olles eallenagi ja lea leamašan buvttadeaddjin máŋgga musihkkaskearruide. Son lea maid bargan buvttadeaddjin Sámi Grand Prixas.

    – Ruhta ii leat deháleamos, muhto lea stuora gudni go oidnet mu barggu, dadjá Buljo.

    Guldal ášši Veaigesáddagis.

    Klemet Anders Buljo
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Šattut ja rásit addet movtta

    Dál lea dat áigi goas olbmot álget rásiiguin ja šattuiguin bargat. Irja Seurajãrvi-Kari lea ovttain sis geat gilvet, ja dat addá sutnje movtta, muitala son Veaigesáddagis. Son orru Helssegis, Suomas, muhto juohke geasi son dolle davás Gáregasnjárgii gilvit rásiid. Son vuos šaddada daid lulde, ja váldá daid mielde davás.

    Guldal ášši Veaigesáddagis:

    Olgoriikka ságat. Šattut ja rásit addet movta. Kristus albmáimannan beaivi. Tono árvvus atná su musihka. Ohcejogas buorre miella vahkku, Urbán beaivi otne