Hopp til innhold

– Viktig at Finnmarksklinikken er i Karasjok

Tidligere alkoholiker Tor Asle Varsi reagerer med vantro når han hører Helse Nord vurderer å flytte Finnmarksklinikken fra Karasjok til Alta.

Tor Asle Varsi

Tor Asle Varsi er redd for at samisk språk og kultur vil forsvinne hvis rusklinikken flyttes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg tror at en av grunnene til at jeg ble kvitt mitt alkoholproblem var at jeg fikk behandling i Karasjok. Jeg hadde mulighet å snakke mye samisk i hverdagen med både ansatte og andre samisktalende pasienter. Man føler seg trygg når man får behandling på sitt eget morsmål, sier Varsi til NRK Sápmi.

Styret i Helse Finnmark vurderer å flytte døgntilbudet og ruspoliklinikken ved Finnmarksklinikken til Alta. Klinikksjef Inger Lise Balandin for psykisk helsevern og rus har tidligere uttalt til den samiske avisen Ávvir at ingenting er bestemt, men at styret ser på mulighetene.

– Med tanke på folketallet så passer et slikt tilbud bedre til Alta. Det er heller ikke å skjule at det er vanskelig å få spesialister til Karasjok og at reisetiden til Karasjok er slitsom for pasientene, sa Balandin til avisen.

Skal ivareta samiske pasienter

Finnmarksklinikken består av en døgnenhet med 10 plasser og en ruspoliklinikk. All behandling er frivillig og tilpasses den enkeltes behov. I følge nettsidene til Helse Finnmark har klinikken et særlig ansvar for den samiske befolkningen.

Tor Asle Varsi fra Tana i Øst-Finnmark slet med alkoholproblemer i over 20 år før han erkjente at han trenger hjelp. Da fikk han hjelp av legen sin til å søke seg inn på behandlingstilbudet ved Finnmarksklinikken i Karasjok. Varsi er redd for at tilbudet blir dårligere hvis klinikken flyttes til Alta.

– Det er samiske pasienter som må lide hvis tilbudet flyttes fra Karasjok til en by hvor norsk står mye sterkere enn samisk. Jeg har erfart at i Karasjok er det mye kunnskap samt at samisk språk og kultur står sterkt. Flere av de ansatte ved klinikken behersker samisk godt og jeg er redd for at disse forsvinner hvis tilbudet flyttes.

Flere bekymret

Hjalmar Strømeng

Hjalmar Strømeng var på 70- tallet leder av Helse- og sosialutvalget ved Karasjok kommune, og var med på å planlegge opprettelsen av Finnmarksklinikken.

Foto: Berit Marie Lise Eira / NRK

Kriteriene for Finnmarksklinikken kan forsvinne hvis den blir flyttet fra samiske Karasjok til Alta, mener Hjalmar Strømeng som var med på å etablere institusjonen. Tidligere denne uken fortalte han NRK Sápmi at han er redd for at samiske pasienter får et dårligere tilbud.

– Det var et sjokk for meg sist fredag da jeg hørte på nyhetene at Helse Nord er i ferd med å flytte institusjonen fra Karasjok til Alta, og jeg tviler på at de har et like godt tilbud, iallfall ikke når det gjelder det samiske, sa Strømeng.

– Må stå sammen

Tor Asle Varsi som i dag sitter i kommunestyret i Tana forteller at han jobber med å finne ut hva konsekvensene blir hvis klinikken flyttes. Han anbefaler at alle de samiske kommunene går sammen for å få beholde Finnmarksklinikken i den samiske bygda i Indre Finnmark.

– Samiske kommuner som Tana, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Nesseby og Utsjok på finsk side må jobbe for at de samiske pasientene vil også i fremtiden være i fokus. Sammen må de kunne se hva som er det beste for samiske pasienter som vil begynner med et nytt liv.


Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK