NRK Meny
Normal

Første som ikke behersker samisk: – Kanskje kan jeg vise vei for andre

Den første ikke-samisktalende statssekretæren for samiske saker ser ikke bort fra at hun kan vise vei.

Ragnhild Vassvik Kalstad

Onsdag i forrige uke fikk hun en telefon, tirsdag har hun fått finansministeren som nabo. – Det er veldig annerledes å bli en Oslo-dame. Jeg har aldri vært her over lengre tid, sier Ragnhild Vassvik Kalstad.

Foto: Kenneth Hætta

– Det kan være slik at jeg kan være med å vise vei i forhold til at flere tør å stå fram som same og aktivisere seg i samepolitisk arbeid. Det ser jeg ikke bort fra, sier Ragnhild Vassvik Kalstad.

46-åringen med sjøsamisk bakgrunn er den første statssekretæren for samiske saker som ikke snakker samisk.

Profilert

Taler, intervjuer og andre offentlige framtredener knyttet til hennes verv og samiske saker vil hovedsaklig foregå på norsk.

– At jeg ikke snakker samisk vil bli utfordrende når jeg skal på Sametinget, treffe samiskspråklige og spesielt de som har et dårlig forhold til norsk.

Men Kalstad tror ikke hun vil være et dårlig forbilde for samer, slik det er hevdet at en ikke-samisktalende sametingspresident ville vært det.

– Nei, det føler jeg ikke. Men det sikkert de som mener at statssekræteren absolutt burde snakket samisk.

Like bra jobb

– Å ha en samisktalende både som statssekretær og som sametingspresident har noe med å gi språket status og være en slags oppmuntring for yngre. Men samtidig tror jeg man kan gjøre en like bra jobb som norsktalende, sier Kalstad.

Selv har hun tidligere deltatt i debatten rundt sametingspresidentens språkferdigheter.

Jeg har vært på Facebook i sommer og gitt uttrykk for at sametingspresidenten bør snakke samisk fordi det gir språket status

– Jeg har vært på Facebook i sommer og gitt uttrykk for at sametingspresidenten bør snakke samisk fordi det gir språket status og at det fungerer som en oppmuntring for de unge. Og nå sitter jeg plutselig i en slik type stilling selv.

– Men jeg tenker jo at, uten at jeg skal prøve å unnskylde meg, at det å være statssekretær kanskje er en litt annen rolle enn å være sametingspresident - men jeg legger meg helt flat i forhold til at samisk er noe jeg burde ha kunnet.

Fremmer byspråk

Embetsverket i departemenet arbeider med et nytt språkforslag som ventes fremmet i løpet av høsten. Ragnhild Vassvik Kalstad mener man ikke må tre samme språkregime over alle kommuner som vil styrke det samiske språkets vilkår.

– Vi kommer til forsøke få til flere tiltak for at flere kan bruke samisk. Vi vil forsøke å legge til rette for nye språkregler som er tilpasset større bysamfunn hvor samiskspråklige er i mindretall, og legge til rette til rette for at også Tromsø kan bli medlem av forvaltningsområdet for samisk språk.

– Tromsø er ikke slik som for eksempel Karasjok, hvor samiskspråklige er i flertall. Man trenger ikke gjøre det slik at hele byen skal skiltes på både samisk og norsk, og kreve samisk på skolen for alle, men lage et sterkt vern for de som ønsker det, sier hun.

Mange arbeidsområder

Arbeiderparti-kvinnen er statssekretær for samiske saker og folkeslag som har status som «nasjonale minoriteter», som i Norge er kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere (regjeringens begrep og avgrensning).

Romleirene har hun ikke ansvaret for.

– Dette er EU-borgere som kommer fra Romania og er her på turistvisum.

– Får du nok tid til å jobbe for det samiske?

– Ja, ansvaret for de nasjonale minoritetene har min forgjenger Raimo Valle også hatt.

– Og antydet at det ble mye annet enn det samiske å jobbe med?

– Ja, det tror jeg nok - jeg har også fått ansvar for mye annet enn nasjonale minoriteter.

Ny tilværelse

Ragnhild Vassvik Kalstad tar sikte på å pendle hjem til barna Mattias (13) og Anna Sofie (18) og ektemann Roger (51) i helgene.

Hun sier det har vært mye å sette seg inn i siden hun ble utnevnt fredag - samarbeidet med ekspedisjonssjef i departementet, hvordan bruke sekretærer, kommunikasjonsrådgivere og fagavdeling, og sette seg inn i systemet for «spa unna saker».

Men selvfølgelig gir stillingen meg mulighet til å påvirke - i hvert fall prøve - til det er tatt en avgjørelse

I stolen blir hun antakeligvis til valget neste år.

– Jeg synes det er greit med ett års perspektiv. Det er begrenset hva du rekker på ett år. Det blir mye å følge opp det arbeidet som er i gang og som Raimo Valle har jobbet med i fem år.

Krevende rettigheter

– Din forgjenger har sagt at det har blitt vanskeligere å jobbe for samiske rettigheter både i eget parti, i regjeringen og på Stortinget?

– Det får han stå for. Jeg har ikke kommet så godt inn i jobben. Jeg er ansatt av regjeringen og vil jobbe for samiske- og minoritetssaker for regjeringen. Det vil være det som regjeringen bestemmer som vil være min stemme utad også. Men selvfølgelig gir stillingen meg mulighet til å påvirke - i hvert fall prøve - til det er tatt en avgjørelse.

Vassvik Kalstad spår at behandlingen av samerettsutvalgets innstilling (ekstern kopling), som omhandler land og vann i samiske områder fra og med Troms og sørover, vil bli den første og største oppgaven som omhandler rettigheter.

– Det kan bli krevende å finne løsninger. Men mer enn det har jeg ikke lyst å si om den saken. Det er for tidlig for meg å gå inn i.

Hjertesak: arealløsninger

– Jeg ser at store prosjekter som gruvedrift og veibygging i økende tendens, spesielt i Finnmark, kommer i konflikt med reindrifta. Selvfølgelig er reindrifta redd for å miste beiteland, og fra politisk hold og næringslivet ønsker man å få mer aktivitet og bedret samferdsel.

– Jeg tror ikke vi har tatt ut hele registeret i forhold til å gå i god dialog på et tidlig tidspunkt i en planprosess, sier statssekretæren.

– Jeg er opptatt av å lytte til og snakke med folk som er berørt av samiske saker og i forhold til det å være minoritet i Norge. Det vil være mitt utgangspunkt nå, sier Vassvik Kalstad, før hun inntar salen på Saga kino - for å se filmen «Til ungdommen».

Ansvarlig for samiske saker i regjeringen

Ansvarlig for samiske saker i regjeringen

1990-1993

Steinar Pedersen

Politisk rådgiver

Ap

Kommunaldepartementet

1993-1996

Sverre Oskar Johansen

Politisk rådgiver

Ap

Kommunal- og arbeidsdepartementet

1996-1997

Barbro Lill Hætta

Politisk rådgiver

Ap

Kommunal- og arbeidsdepartementet

1998-2000

Johanne Gaup

Statssekretær

Sp

Kommunal- og regionaldepartementet

2000–2001

Steinar Pedersen

Statssekretær

Ap

Kommunal- og regionaldepartementet

2001-2004

Anders J.H. Eira

Statssekretær

Høyre

Kommunal- og regionaldepartementet

2004-2005

Ellen Inga O. Hætta

Statssekretær

Høyre

Kommunal- og regionaldepartementet

2005-2007

Berit Oskal Eira

Statssekretær

Ap

Arbeids- og sosialdepartementet

2007-2012

Raimo Valle

Statssekretær

Ap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet/ Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet

2012-

Ragnhild Vassvik Kalstad

Statssekretær

Ap

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet