Hopp til innhold

– Vi kan ikke leve med denne uretten

Sametingspresident Egil Olli mener uretten som ble begått mot kyst- og fjordbefolkninga da kvotesystemet i fiskeriene ble innført, må rettes opp.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er en historisk urett vi ikke kan leve med og jeg er i likhet med tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk-Eidem ikke bekymret for at dette kan gå ut over de store aktørene i fiskeriene, sier Olli i en pressemelding.

LES: Kasta på land

– Staten må ordne opp

Han mener dette er et forhold staten får ordne opp i.

– Staten er ansvarlig for den feilslåtte politikken som førte til selinvasjonen og de tiltak som ble iverksatt etter selplagen i kyst- og fjordstrøk. Dette førte til at kystfolk i Finnmark mistet fiskerettighetene, mens de store fikk tildelt gratis kvoter av staten, påpeker Olli.

Olli sier at det nødvendigvis vil gi negative konsekvenser for noen når denne uretten rettes opp.

– Men det gir meg ikke søvnløse netter. De store fikk gratis kvoter fra staten. Denne allmenningsretten omgjorde denne utvalgte gruppa til handelsvare. Kyst- og fjordfolket er blitt taperne og har betalt en blodig pris for statens politikk. Det kan vi ikke leve med, sier Olli.

– Retten må lovfestes

Han viser til det faktum at da kvotene ble innført i 1990 var det 90 registrerte fiskefartøy i Nesseby kommune og 70 i Tana kommune. Av disse var det bare én fisker som fikk kvote. Olli sier at det gir et godt bilde på en feilslått politikk som det er på tide å rette opp.

– Det kan bare skje ved at kyst- og fjordfolkets rett til fiske blir lovfestet og at de gis kvoter de kan leve av. Så får de store heller tåle et tap. Det vil koste å gjøre opp for gammel urett, men det må ikke hindre oss i å ta ansvar, sier Olli.

Han er glad for at NRK Brennpunkt har satt fokus på det som skjedde på slutten av 1980-tallet gjennom tv-dokumentaren ”Kasta på land” som ha fikk se sist fredag. Olli håper dokumentaren vil skape debatt og bidra til at kystsamfunn i nord får bedre livsvilkår.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.