Hopp til innhold

Tror kommunen blir sittende med regningen

Náranašveisaken kan bli dyr for Kautokeino kommune. Det er lite trolig at staten tar millionregningen, tror nordnorsk gründer og økonomirådgiver.

Naranaš-veien og broen

Náranašveien og broen

Foto: Roger Manndal / NRK

Johan Petter Barlindhaug har etablert Nord-Norges største konsultasjons-, utviklings- og ingeniørselskaper samt flere mindre industriselskaper i landsdelen. Han tror at Náranaš-veien og broen kan bli dyr for Kautokeino kommune, fordi kommunen kan bli sittende med hele regningen på 16 millioner kroner.

– Trist sak

Johan Petter Barlindhaug

Johan Petter Barlindhaug

Foto: Ole-Kristian Losvik

– Det er en trist sak, fordi jeg tror at utgangen på dette blir at dette blir dyrt for Kautokeino kommune.

Da veien ble bygget inngikk Kautokeino kommune en avtale med mineralselskapene. Avtalen innebar blant annet at selskapene betaler leie til kommunen og leieinntektene brukes til å dekke lånet.

Kommunens finansieringskostnader var på 16,6 millioner kroner. Dette skulle gi arbeidsplasser til kommunen. Men så gikk det galt . Et av de to mineralselskapene gikk konkurs og markedet for den grønne masikvartsitten falt.

(saken fortsetter under bildet)

Steinbruddet hvor Náranaš-steinen brytes

Steinbruddet hvor den grønne Náranaš-steinen brytes

Foto: Åse Pulk / NRK

– Må lære av dette

Forrige uke var náranašveisaken i retten, hvor Kautokeino kommune og selskapet Fuxite AS ble enige om å be staten om penger . Saken havnet i retten fordi kommunen hevdet at Fuxite AS skylder dem flere hundre tusen kroner, mens selskapet bestrider dette.

– Konklusjonen der er jo at man her skal søke å få dekket et stort tap fra staten. Det har staten ingen praksis for å gjøre. Til slutt vil kommunen bli sittende med en stor regning, og da er spørsmålet - hvordan lærer man av dette.

  • Barlindhaug mener at man må trekke lærdommen at kommunen må holde seg til sine oppgaver, som er primært å drive en kommune best mulig, og så må næringslivet ta investeringene.

– Først får vi håpe at staten kan være med å bidra, men man må være innstilt på at dette ikke går og så må man ta høyde for at dette er tap og lære at sånne ting må man ikke gjøre. Og det gjelder også andre kommuner.

– Forført av nærlingslivet

Fylkesmannen i Finnmark sier til NRK at de ikke har penger til en refinansiering av Náranašveien. Kommunen har allerede fått skjønnsmidler på én million kroner i fjor på grunn av at kommunen sliter økonomisk.

Barlindhaug mener at kommunen har gjort en feil når de gikk med på å bygge veien og brua.

– Å begynne å eksponere seg for 20 millioner kroner er meningsløst. Man blir kanskje litt forført av at næringslivet ser store inntekter, men man overfører hele risikoen på kommunen og sånn skal det ikke være.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK