Hopp til innhold

– Kamp om samisk kunstmuseum

Kommunene Porsanger og Kåfjord har allerede meldt sin interesse for å få det planlagte nasjonale samiske kunstmuseet, etter at museet i Karasjok sa nei til prestisjeprosjektet.

De samiske samlinger, Karasjok

Eierne av bygningene i De samiske samlinger i Karasjok kan bli de store taperne i kampen om Samisk kunstmuseum.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ordføreren i Kåfjord har nettopp tatt uformell kontakt med Sametinget og meddelt at de er klare til å overta kunstmuseumsprosjektet hvis de Samiske samlinger i Karasjok ikke vil ha prosjektet. Også et miljø i Porsanger har tatt en slik uformell kontakt med oss, opplyser sametingsråd Vibeke Larsen.

Samisk kunstnerforening og De samiske samlinger i Karasjok har i en årrekke kjempet for å få rustet opp museumsbygget i Karasjok slik at den skal kunne huse et fremtidig nasjonalt samisk kunstmuseum.

Nå kan imidlertid det hele glippe fordi eierne av museumsbygget nekter å overgi eieransvaret for bygningsmassen til Statsbygg. For Statsbygg er det et ufravikelig krav at de skal eie bygget før de bevilger penger til prosjektet.

I morgen holdes et avklaringsmøte på Sametinget, der blant annet stiftelsesstyret i De samiske samlinger deltar.

– Kunstmuseet kan glippe

I 1979 startet den systematiske innsamlingen av kunst til et framtidig samisk kunstmuseum og i 1998 ble det igangsatt et prøveprosjekt (en fagstilling) med ansvarsområdet for samisk kunst.

I dag ligger imidlertid en stor del av den innsamlede kunsten og støver i en mørk kjeller i De samiske samlinger. Kunsten er på denne måten totalt utilgjengelig for publikum. For at publikum skal få tilgang til disse kunstverkene er det nødvendig å både ruste opp og utvide museet i Karasjok - eller å etablere kunstmuseet i en annen kommune.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Iver Jåks-kunst på De Samisk Samlinger

Noe av kunsten til den samiske kunstneren Iver Jåks er utstilt i De samiske samlinger.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Inntil nylig har det vært «opplest og vedtatt» at det nasjonale samiske kunstmuseet skal ligge i Karasjok, men så satte stiftelsesstyret for De samiske samlinger seg på bakbeina. De nekter å overdra eierskapet av bygget til Statsbygg.

– Det er merkelig hvis museet i Karasjok sier nei til en full opprusting av det gamle bygget sitt og bygging av et helt nytt kunstmuseum. Jeg har selv også jobbet såpass lenge med dette prosjektet og derfor så er jeg lei alt tullet. Hvis Karasjok ikke vil ha dete prosjektet, så er jeg glad for at andre steder nå står klar til å overta det hele, sier Vibeke Larsen.

– Ikke riktig fremstilling av saken

Thoralf Henriksen er styreleder i stiftelsesstyret i De samiske samlinger. Han sier at han ikke helt kjenner seg igjen Vibeke Larsen fremstilling av fakta i denne saken.

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen, styreleder av stiftelsesstyret i De samiske samlinger.

Foto: Sámi Radio / NRK

– Denne fremstillingen av saken har vi hørt en tid allerede fra sametingsrådets side - slike trusler. Jeg vil helst ikke svare på dette en gang. Vi synes dette er helt useriøst og enfoldig. Vi har ennå ikke hatt noe møte med Sametinget om dette før møtet vi skal ha i morgen, sier Henriksen.

Vil dere fortsatt på møtet i morgen si at dere ikke vil overdra eierskapet fra stiftelsen til Statsbygg?

– Det som er sannheten her er at sametingsråd Vibeke Larsen lovte oss allerede i vinter forprosjektmidler for å foreta en liten konsekvensutredning om fremtidig eierskap av De samiske samlinger. Disse midlene har Sametinget ennå ikke bevilget. Derfor har vi ikke fått gjort dette viktige arbeidet. Så lenge vi ikke får gjor det så kan vi ikke vedta noen, forklarer Henriksen.

Styrelederen mener det er viktig at styret forvalter museet eiendommer på en ordentlig måte.

– Stiftelsen rår over store eiendommer. Dette må forvaltes i henhold til stiftelsesloven. Vi kan ikke bare over natta bryte denne loven. Det er derfor vi er nødt til å foreta en slik konsekvensutreding før vi i det hele tatt kan overdra noe som helst til andre eiere, hevder styreleder Thoralf Henriksen.

– En skandale

Lederen i Samisk kunstnerforbund, Anne-Berit Anti, er veldig skuffet hvis Karasjok nå skal miste kunstmuseet og hun er ikke nådig i sin kritikk av stiftelsesstyret for De samiske samlinger.

Anne-Berit Anti

Anne-Berit Anti, leder av Samisk kunstnerforbund.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis det stemmer at stiftelsesstyret i De samiske samlinger ikke er villig til å overdra bygget til Statsbygg for at de skal kunne bygge et kunstmuseum, så beklager jeg det. Min første reaksjon etter at vi fikk denne informasjonen er at det er en skandale. Et eget nasjonalt samisk kunstmuseum er noe vi har jobbet veldig lenge med, sier Anti.

Anti mener at stiftelsesstyret i De samiske samlinger har opptrådt klønete i denne saken.

– Jeg lurer virkelig på vilke personer som sitter i dette styret. Samisk kunsterforbund har jobbet så lenge med å få et samisk kunstmuseum og det har allerede drøyd veldig lenge. Derfor er det nesten utenkelig at det plutselig skulle oppstå en situasjon som denne. Jeg lurer på vilke ambisjoner de har som står bak dette, spør Anne-Berit Anti.

Lederen for Samisk kunstnerforbund håper uansett at det nasjonale samiske kunstmuseet blir bygget så snart som mulig - uansett om den skulle havne i Karasjok eller et annet sted.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.