NRK Meny
Normal

– Jeg mobbet mine egne

Han følte at noe var galt, men for å være en del av gjengen så måtte han gjøre det. – Jeg innser nå hvor dum jeg har vært, sier den tidligere mobberen.

Mobbing og Thomas Amundsen

– Vi kalte dem blant annet «lapp-jævler». Og så var det var mye slåssing, sier den tidligere mobberen. Bildet har ikke tilknytning til saken.

Foto: COLOURBOX.COM / COLOURBOX.COM

– Jeg mobbet mest mine egne. Jeg var kanskje en av de verste siden jeg visste at jeg var same selv, og da måtte jeg på en måte overdøve de andre.

Det forteller 31-årige Thomas Amundsen fra Drag i Tysfjord som har valgt å fortelle historien fra en mobbers side.

– Da NRK omtalte mobbingen ved Drag skole så rørte det litt i gamle saker hos meg, og minnene om hva jeg gjorde kom fram.

Thomas Amundsen var en del av en skitten og motbydelig ukultur, slik han selv beskriver det. Mobbing var nemlig en del av hverdagen på skolen, og også i fritida. Verst gikk det utover de samiske elevene.

– Jeg skjemmes over det jeg har gjort, men vil gjerne fortelle min historie for å vise hvordan en mobber tenker, og for å holde fokuset oppe på en sånn viktig sak.

Thomas Amundsen

Thomas Amundsen har aldri pratet om mobbingen i ettertid. Nå vil han legge fokus på denne viktige saken.

Foto: Sander Andersen / NRK

Tøff tid

Drag skole i Tysfjord i Nordland var i årene 2010, 2011 og 2012 blant de verste skolene i Norge når det gjaldt mobbing. En fjerdedel av elevene fortalte at de var blitt mobbet på skolen.

Thomas Amundsen gikk på Drag skole på 90-tallet, i en tid som han selv beskriver som ei veldig tøff tid.

– Det gikk veldig mye utover de samiske elevene og de som gikk i samiskklassene. Vi kalte dem blant annet «lapp-jævler». Og så var det var mye slåssing.

Også lærerne ved skolen fikk gjennomgå og kjenne den nådeløse mobben som følte at de hadde kontroll på både elever, personale og foreldre. Særlig fikk de samiske lærerne gjennomgå.

– Det var ikke bare elever vi mobbet, vi mobbet også de samiske lærerne. Vi kastet dritt også mot de samiske lærerne. Jeg hadde et tilfelle hvor jeg sparket en samisk lærer. Jeg ble utvist fra skolen i en dag eller to for det.

Rundt lillefingeren

Foreldrene fikk nok vite om mobbingen som foregikk, men Thomas Amundsen var en manipulasjonens mester overfor dem.

– Man får enormt mye støtte fra foreldrene, og de prater man rundt lillefingeren. De tror bare det beste om sine barn. Jeg fortalte aldri foreldrene mine at jeg mobbet noen på skolen. Aldri.

To «leire»

Etableringen av det lulesamiske senteret Árran i 1994 provoserte mange i det lille tettstedet på vestsida av Tysfjorden. Motstanden mot etablering av et senter som skulle ivareta og fokusere på det samiske var stor.

Det merket elevene seg også.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det var mye mobbing når jeg gikk på skolen, og spesielt i min vennekrets. Det var en veldig tøff tid på Drag i den tiden da Árran ble bygd. Det var stor motstand mot byggingen av Árran. Ett år ble 17. mai feiret på Árran, og da boikottet mange arrangementet.

Thomas Amundsen beskriver et delt samfunn på den tiden, med to adskilte leire – en norsk og en samisk.

Han tok selv parti med den norske «leiren», og forteller at siden han selv var same, var han redd for å bli mobbet. Det var grunnen til at han valgte den norske «leiren».

– Det var ikke populært å være same på den tiden. Dette tok man med på fotballbanen, og når man dro på turer. Det var delt hele veien. Jeg tok selv veldig mye avstand fra det samiske. Jeg hadde kompleks for det samiske, og derfor mobbet jeg samene. Jeg var redd jeg skulle bli mobbet av mine egne kompiser. Det satt veldig langt inne i meg.

(Saken fortsetter under bildet)

Mobbeplakat

Mobbingen gikk ut over både elever og lærere.

Foto: Sander Andersen / NRK

Kjenner skam

En ydmyk Amundsen skjemmes over egen oppførsel som skoleelev, men ønsker å stå fram for et tema som han synes er veldig viktig. For det er mest det han ønsker: At mobbing skal ta slutt.

– Jeg skjemmes over det jeg har gjort. Jeg ønsker å beklage alt dette. Jeg har selv glemt det meste av dette, men vet ikke om de jeg mobbet har glemt det. Det var helt sikkert noen som tok skade av det jeg gjorde.

Thomas Amundsen synes det har vært vanskelig å snakke om et slikt nærgående og følsomt tema. Han har aldri pratet om dette i ettertid.

– Dette er noe jeg skjemmes over, og jeg har ikke tatt et oppgjør med de jeg mobbet. Dette er noe jeg har glemt litt, og jeg har alltid håpet at de jeg mobbet også har glemt det.

Dumskap

Situasjonen i dag er annerledes, og Amundsen føler ingen behov for å skjule sin samiske identitet.

Tvert imot.

I dag bærer han den med stolthet. Han har selv vært landslagstrener for damenes samelandslag, og han har ei søster som har vært aktiv i samepolitikken.

– Jeg har innsett hvor dum jeg var når jeg var ung. Jeg innså ikke dette før jeg begynte på videregående skole i Bodø. I dag henger jeg mye sammen med de jeg mobbet, og en av de jeg mobbet mest da, er nå blant mine beste kompiser.