– Jeg har alltid sett USA på TV. Jeg ville hit selv og se hvordan det er. Bli kjent med en ny kultur, et nytt språk og et nytt folk. Hva er vel bedre enn å flytte til en amerikansk familie og bo hos dem ett år, sier Inger Helene Anti Eira fra Kautokeino.
På bygda på vestkysten
Programleder Ole Máhtte Hætta Gaup møter au-pair Inger Helene Anti Eira i den vesle bygda Morgan Hill i California i ukens utgave av programserien ízü-TV - Oavánis sámit - Drømmejegerne.
- Les også:
Også fotograf Vanja Ulfsnes er med når ízü oppsøker samer som forfølger drømmen sin.
Inger Helene har tatt med i yngstemann til parken, slik at han får sove og hun får trent. De to eldste barna er på skolen. Mor og far er på jobb.
Ser på «Reinlykke»
Au pair (fransk for «på lik fot») er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land for å lære om kulturen, ofte for ett år.
Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake.
Det er vanlig å bli au pair gjennom en organisasjon.
– Jeg fortalte i søknaden min at jeg var same og at jeg kommer til å prøve å lære barna mer om det, sier Inger Helene.
Miljøet hennes er internasjonalt.
– Jeg har prøvd å lære barna noen samiske ord. Jeg har tatt med samiske bøker og filmer - vi har sett fem-seks episoder av «Reinlykke», sier Inger Helene.
På ízü-TV lærer barna å synge «Gratulerer med dagen» på samisk.
- Les også:
California-same
Helt siden hun var fjorten har 23-åringen pratet om å bo i utlandet et år. Språket har vært en utfordring i varmen, men Inger Helene bretter opp ermene. Kontakten med Indre Finnmark blir det så som så med - for tidsforskjellen til Norge er ni timer.
– Hva er du mest stolt over?
– Her borte er jeg mest stolt over å være same. Alltid når noen spør hvor jeg er fra, sier jeg Norge, og da spør de om jeg prater norsk. Jeg svarer ja, men at jeg også prater samisk.
– Da blir folk sånn - samisk, hva er det? Jeg har prøvd å forklare hva det er og det er litt morsomt når det er så få her borte som vet om det samiske. Da er jeg så stolt over å få fortelle at ja, jeg er fra Norge, men jeg er same også.
Vil ha reinhorn
– Den eldste gutten sier at han vil komme på besøk til hjemplassen min. Han ønsker seg reinhorn og lasso, og spør om jeg ikke kan be noen sende det som julegave fra hjemplassen.
– Det syns jeg er morsomt! sier Inger Helene.
Hennes mareritt om at alle spiste junk food på McDonalds har ikke slått til. Likevel tror hun at hun vil savne reinkjøtt på tallerkenen.
– Du har ikke bedt vertsfamilien skaffe det?
– De har prata om ikke jeg kan lage noe som er fra hjemplassen min, men det er ganske vanskelig å finne reinkjøtt her. På nettet fant de karibu (nordamerikanske og grønlandske underarter av rein, red.anm.), som man kunne bestille fra Alaska og Canada.
– Jeg vet ikke om det er det samme som reinen hjemme, men det ville jo vært artig å prøvd å lage noe til middag.
Shampoo!
– Hva er den største forskjellen mellom Norge og USA?
– Alt er så stort her. Veiene, butikkene. Det er ikke som Rema 1000 i Kautokeino når du skal kjøpe deg melk.
– Du må kjenne butikken for å finne fram raskt. Bare å finne en shampoo tar en evighet.
– De har egne rader med shampooflasker bare til kvinner. Til og med shampooflaskene er store!
Eventyrlysten
Inger Helene vet ikke om hun blir i USA - eller om hun reiser hjem for å studere.
– Hvordan ønsker du å bli husket?
– Vet ikke... at jeg er tøffing som turte å gjøre det her. Jeg ønsker at andre også gjør dette når de ser at jeg gjør det. Jeg tror det er viktig å reise litt. Jeg håper at folk husker meg som en eventyrlysten Inger.
– Jeg råder ungdom hjemme som vil reise til å gjøre det! Hjemme er alltid der. Ikke vær redd.
Episoden av ízü-TV ser du på NRK3 kl. 19.55 tirsdag 29. november.
Du kan også se ízü-TV i
.
