– Jeg har sett bitterhet og hat i øynene til folk

– Mange av oss har lurt på hva som er poenget med å flytte fram og tilbake mellom innland og kyst med en stor flokk uten å slakte. Slik ødelegges store arealer for mange andre som også skal leve her. Disse morer seg bare med flokken istedenfor å produsere mat til forbrukerne i Norge, sier Nils Henrik Sara til NRK.

Han ledet Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) i åtte år. Sist sommer gikk han av. NRK møtte ham i høstbeiteområdet da han var på vei mot vinterbeitene.

– Jeg frykter store interne konflikter i grupperingene. Når folk innser at de er taperne i kappløpet, og ser at de som bygde opp sine flokker og ikke slaktet særlig, blir igjen på vidda, så vil det oppstå bitterhet og hat, sier han.

Statsministeren lyttet

NRK har de siste dagene satt fokus på reintallene i reindrifta . Det er nå dokumentert hvilke reineiere som har gjort flokkene sine større mens krav om reduksjon forelå.

Ledelsen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) møtte også statsminister Erna Solberg fredag.

– Jeg har lyttet. Jeg har ikke gitt noen løfter, men det er klart det er viktig å høre hvordan reindriften selv opplever det som nå foregår, sa statsministeren etter møtet.

• Les også: Ingen løfter – men føler seg hørt
• Se saken på Dagsrevyen

Tar et oppgjør

Nå tar den tidligere lederen i NRL et kraftig oppgjør med deler av reindriftsmiljøet i Vest-Finnmark.

Ifølge Nils Henrik Sara tilsier tradisjonen og skikkene at reineiere med store flokker har størst makt og innflytelse.

– Dette er en gammel uskreven lov som dessverre fortsatt lever i beste velgående på vidda, sier han.

59-åringen mener den kommende vinteren blir brutal på mange måter for reindriftsutøvere. Årsaken er konsekvensene av reintallsreduksjonen staten er i gang med, og posisjoneringen blant reindriftssamene som har pågått i en årrekke.

• Les også: Truer med millionbot for å få Mikkel Mathis til å slakte reinen sin

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) varsler bøter som svir på lommeboka til reineiere som ikke reduserer reintallet før 31. mars 2015.

• Les også: Flytter heller inn i lavvo enn å betale bot

Kamp om samme beiter

Selv tilhører Nils Henrik Sara gruppen som kan karakteriseres som «de små». Han har hatt et stabilt reintall i overkant av 200. Distriktet har ingen reduksjonskrav.

– Mange ukvemsord som ikke egner seg i offentligheten, vil nok fly mellom utøvere som møtes på vidda kommende vinter, sier han.

Distrikt 24 A har sine sommerbeiter på øya Seiland i Altafjorden. Her er beitene gode og dyrene får være i fred. Problemene oppstår når dyrene skal tilbake til høst- og vinterbeitene på innlandet mellom Kautokeino og Karasjok.

– Her møter vi grupperinger med de største flokkene på hele vidda. De er i veien for oss, og selvsagt motsatt. På vinterbeitene vi må kjempe med siidaene som har økt reintallet. Deres flokk trenger maten for å overleve, og når vi kommer med vår «nedregulerte» flokk, blir det lite igjen til våre rein, forteller Sara til NRK.

– «Terroriserer»

En av vinternaboene til den tidligere NRL-lederen er John O. Hætta (63), og er blant «de store» på vidda. I femårsperioden NRK har sett på, toppet hans reintall i 2012. Da hadde han 915 rein.

– Det har nærmest blitt normalt å skremme bort naboene på vidda. Jeg skjønner ikke hvorfor siidaer med langt mindre rein enn vår, skal ha nesten like stort vinterbeite som oss, sier han til NRK.

• Les også: Her er reintallene

Hætta bruker begrepet «terrorisere» når han forklarer om situasjonen på vinterbeitene.

– Ja, jeg mener det. Det er hele tiden en kamp om beiteområder. Det oppstår krangling og uoverenstemmelser hele tiden. Vi går inn i en farlig vinter hvor det blir stridigheter, sier 63-åringen.

– Men det er de med mindre flokker som hevder at dere presser dem ut?

– Det er ikke riktig. Enkelte påstår at de har rettigheter til det samme området hvor vi er, men det er ikke alltid korrekt. I tillegg presser andre med store flokker inn på områdene hvor vi er om vinteren, svarer han.

John O. Hætta mener det ikke bare er for mye rein på Finnmarksvidda, men også utøvere.

– Det er rett og slett ikke plass til alle. De som ikke er i stand til å leve av drifta, burde finne seg noe annet å gjøre, sier han.

Nederst i artikkelen finnes en sammenligning mellom flokkene til Nils Henrik Sara og John O. Hætta.

– Vil redusere, men kan bli vanskelig

Tall NRK har fått tilgang til, viser at hans gruppe har økt reintallet sitt markert den siste femårsperioden.

Han tilhører en gruppe i distrikt 23 - Seainnus/Návggastat . Siidaen har størst reduksjonskrav av alle: 62,7 prosent av flokken må slaktes før 31. mars neste år. Også hans distrikt har fått varsel om tvangsmulkt.

– Vi skal forsøke å redusere, og det kan bli vanskelig. Men jeg vil ikke betale bøter hvis det viser seg at slakteriene ikke har kapasitet til å ta imot dyrene våre, sier Hætta.

Han innrømmer at distriktets reintallsøkning blant annet har kommet fordi de visste at det på et senere tidspunkt ville bli forholdsmessig reduksjon.

– Personlig synes jeg at dette var feil, men det har vært vanskelig å bli enige internt om hvem som skal ta reduksjonene, sier han.

– Alle tenker bare på seg selv

Nils Henrik Sara er blant reindriftssamene som kjenner næringen aller best. I åtte år ledet han NRL.

Han legger ikke skjul på at situasjonen er frustrerende, men verken forbannelse eller kjefting hjelper, hevder han.

– Det er vanskelig å få i stand dialog med nabosiidaene. Naboen åpner ikke opp plass for meg fordi han også har behov for området og må klare seg gjennom vinteren. Slik er det bare. Alle tenker på seg selv og sin egen flokk, sier han.

Ifølge Sara er dyr som er vant til høyt matinntak på sommerhalvåret, ekstra følsomme.

– Våre dyr har gjennom sommeren hatt rikelig tilgang på mat. Når ressursene blir knappe på vinterbeite svekkes dyrene raskt. Derfor bruker de mye energi på å bygge seg opp igjen når vi er tilbake på øya. Sist vinter mistet vi dessverre mange dyr fordi beitene var låst under is og snø, forteller han.

– Tragedier, bitterhet og hat

Nils Henrik Sara sa allerede i 2009 i fra om det som var i ferd med å utvikle seg. Da begynte de fleste å se hvordan forholdene ville kunne utvikle seg.

– Det ble en kamp om å vokse seg større fordi alle visste at det senere ville bli forholdsmessig reduksjon. Ingen lovhjemmel tilsier at de som økte, gjorde noe ulovlig ved å posisjonere seg.

– Etter 31. mars neste år er det disse som står igjen som vinnerne. Noen av disse har doblet, andre har tredoblet flokken sin. Taperne er de som slaktet jevnt, og de som ikke hadde muligheten til å bygge opp flokken. Noen vil rett og slett ikke ha et økonomisk grunnlag til å fortsette, sier Sara.

Han mener det er nå de menneskelige tragediene kommer fram i lyset.

– Jeg kjenner til at hatet vokser mellom yrkesbrødre i grupperingene på grunn av det som har skjedd. Taperne vil i verste fall måtte slutte i næringen, og mange av disse er de yngste utøverne, sier Sara til NRK.

– Startet i feil ende

Den tidligere lederen i NRL sier det ikke finnes tvil om det har vært altfor mye rein i deler av Vest-Finnmark.

– Mange påstår at det ikke er for mye rein til beitene som er tilgjengelige. Med egne øyne har vi sett at dette ikke er sannheten. Det er enkelte som nærmest skryter av at beitene ikke er ødelagt, men disse snakker ikke sant, sier Nils Henrik Sara.

Han hevder reintallstilpasningen startet i feil ende.

– I NRL forsøkte vi å få myndighetene med på å fordele vinterbeitearealene mellom de ulike gruppene og distriktene, men det ble ikke fulgt opp. Hadde man begynt i denne enden ville reintallet tilpasset av seg selv, sier Nils Henrik Sara.

Han mener reineiere som lojalt har fulgt vedtakene fra myndighetene, i dag er de store taperne på Finnmarksvidda.

– Vi straffes nå flere ganger. Det er bittert. Mange reindriftssjefer, reindriftsstyrer og landbruksministere gjentok en rekke ganger at de som tilpasser reintallet, skal belønnes fordi vedtakene er fulgt, men det er dessverre en annen virkelighet som realiseres nå, sier Sara.