Hopp til innhold

– Jeg følte at de prøvde å bestikke meg til å gå med på vindkraftplanene, sier reineier

Vindkraftselskapet ST1 har gjort avtaler med noen reineiere i reinbeitedistrikt 9. Reineier reagerer på fremgangsmåten og får støtte fra professor i rettsvitenskap.

Loga sámegillii.

Ánne Margrethe Gaup

FORSØK PÅ BESTIKKELSE: Ánne Margrethe Gaup forteller til NRK at hun føler ST1 prøver å bestikke henne til å gå med på vindkraftplaner.

Foto: privat

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Reineier Ánne Margrethe Gaup i Čorgaš reinbeitedistrikt er rystet over framgangsmåten til kraftselskapet ST1.

Selskapet ønsker å bygge vindturbiner i distriktets sommerbeiteområder i Gamvik kommune.

– Jeg følte meg både presset og krenket, sier Gaup.

I sommer ble Gaup kontaktet av advokat John Jonassen på telefon.

Han som ved flere anledninger hadde vært distriktets advokat, kom nå med tilbud til reineierne enkeltvis fra kraftselskapet ST1.

– Han tilbød meg en vanvittig pengesum, og la ikke skjul på at jeg var dum hvis jeg ikke tok imot tilbudet, forteller Gaup.

Ánne Margrethe Gaup

IKKE TIL SALGS: Reineier Ánne Margrethe Gaup vil ikke la seg kjøpe av kraftselskaper, og ønsker at sønnen Jovnna Ánte og de andre barna skal ha en framtid i reindrifta.

Foto: Privat

Selv om Gaup svarte at hun ikke ønsket å forhandle, skal advokaten ha forsøkt å overbevise henne om at det var til hennes eget beste å ta imot tilbudet.

– Jeg synes måten han gikk frem her var helt uakseptabel, sier Gaup.

Ánne margrethe gaup
– Det var lett for meg å si nei til dette, fordi jeg vet hva reinen trenger, understreker hun.

Advokat John Jonassen hadde ikke mulighet å ta samtalen over telefon da NRK ringte. Etter avtale er Jonassen derfor informert om Gaups påstander via SMS, med opplysning om tilsvarsrett. Vi har dessverre ikke lykkes i å få kommentar fra han.

Kjent fremgangsmåte

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna, har ved flere anledninger argumentert imot vindkraft som påvirker urfolkskultur negativt.

Han opplyser at selskapet tar i bruk en strategi som ikke er uvanlig i USA og Canada.

Portrettbilde av Øyvind Ravna
– Det her er jo en forholdsvis kjent fremgangsmåte som energiselskap har benyttet overfor både urfolk og lokalbefolkninger i andre land.
Og da spesielt i USA og Canada, forteller han.

Han informerer videre at metoden går ut på å komme i kontakt med enkeltindivider og tilby dem betydelige pengesummer.

I mange tilfeller rettes tilbudet mot folk som er i en fattig og sårbar situasjon.

Men også der man tror man vil vinne fram ut fra kjennskap man har om det aktuelle lokalsamfunnet.

– Om jeg skal ha en personlig mening om det, så synes jeg veldig lite om denne fremgangsmåten, sier professoren.

Ikke interessert

Et enstemmig styre i reinbeitedistriktet har allerede i fjor sagt tydelig ifra at de ikke ønsker å forhandle med selskapet.

Illustrasjonsfoto.
Området er meget sentralt i sommerbeitet for vår rein på Nordkynhalvøya, står det i styrevedtaket fra februar 2020.

Selskapet har likevel etter dette kontaktet alle siidaene i distriktet, bekrefter forretningsutvikler Svein Skudal Aase.

Det er riktig at et forslag til avtale ble fremlagt styret i reinbeitedistrikt 9 og forkastet. Vi fikk i etterkant indikasjoner på at flere siidaer i dette reinbeitedistriktet ikke var enige, og ønsket å invitere til dialog og forhandling for de som ønsket det, skriver Aase i en e-post til NRK Sápmi.

Aase forteller at det etter dette er inngått avtaler med noen av siidaene.

Svein Skudal Aase
Han vil ikke si noe om hva avtalen går ut på, eller hvor mange siidaer det er gjort avtale med.
– Vi jobber aktivt for å skape et godt samarbeid med siidaene for å sikre god involvering i en potensiell konsekvensutredning og påfølgende prosess, skriver han.

.

På spørsmål om hvorfor selskapet har gått via advokat John Jonassen for å få avtaler med reineierne svarer Aase slik:

– John Jonassen er reinbeitedistrikt 9 sin advokat, og ivaretar reineiernes kontraktsmessige avtale. Derfor har det vært naturlig å fremme invitasjonen til dialog via han, skriver Aase.

– Hva er strategien?

Professor Ravna mener fremgangsmåten ikke er ulovlig, men at den heller ikke vil gjøre selve kraftutbyggingen mer lovlig.

Han sier at vi da kan trekke frem bestemmelsen i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

– Den stiller jo opp en terskel for når et inngrep vil være ulovlig, som ikke kan skyves på ved å legge penger i potten, legger han til.

NRK forklarer

Hva går FN-konvensjonen ut på?

Hva går FN-konvensjonen ut på?

Vern til urfolk

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 gir urfolk et vern mot inngrep i deres kulturutøvelse, religion og språk. 

Hva går FN-konvensjonen ut på?

Bestemmelsen lyder slik:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Hva går FN-konvensjonen ut på?

nektelse av kulturutøvelse

Professor Øyvind Ravna definerer nektelse av kulturutøvelse på denne måten: 

I Fosen-dommen, som nylig var oppe i Høyesterett, understreket en enstemmig Høyesterett at selv om SP artikkel 27 bruker uttrykket «denied» (nektes), er det på det rene at også inngrep som ikke utgjør en total nektelse, kan krenke retten til kulturutøvelse: Dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse, vil det foreligge krenkelse (avsnitt 111 og 119).

Professor Ravna forklarer videre at selv om kraftutbyggerne går på enkeltindivider og betaler dem så mye at de ikke protesterer mot inngrepet, så vil det likevel krenke kulturutøvelsen for medlemmene av det urfolks- eller minoritetssamfunnet.

Illustrasjonsfoto av rein.
– Pengebeløp vil ikke gjøre det her mer lovlig, da det ikke reparerer den svekkede muligheten til å utøve reindrift, som her er kulturen som krenkes, understreker Ravna.
– Så hva er strategien til utbyggerne? Det kan man jo lure på, sier Ravna videre.
Illustrasjonsfoto av rein og vindturbin.
– En ting er jussen her, det andre er den politiske opinionen.
– Man kan jo se for seg at legger man nok penger på bordet så vil det ikke være en politisk motstand mot prosjektet. I alle fall ikke like sterk, legger professoren til.

– Hvis de får avtale med enkelte reineiere, hva kan de bruke det til egentlig?

– De kan bruke det til at disse reineierne ikke går til sak mot dem for eksempel, ikke krever ekspropriasjonserstatning utover det de alt måtte ha fått, svarer Ravna.

– Og trolig vil de ikke fremme påstander om at utbyggingen er ulovlig, legger han til.

Første steg i utbygging

Styret i reinbeitedistriktet er ikke kjent med avtalene som ST1 skal ha gjort med enkelte siidaer, skriver leder i distriktet i et brev til Gamvik kommune.

– Slike avtaler med enkelt-siidaer vil ikke ha noen verdi, fordi det er reinbeitedistriktet som er den primære rettighetshaver til de reindriftsmessige beiterettigheter, står det i brevet fra distriktsstyret.

Svein Skudal Aase i ST1 svarer slik:

– Vi synes også det er viktig å presisere at dette er en prosess som har pågått over 3 år, og at styret har vært fortløpende informert.

Gamvik kommune sier ja

Gamvik kommunestyre har i dag vedtatt at det finskeide selskapet ST1 får ta første steg i prosessen som kan lede til etablering av Sandfjellet vindpark.

Illustrasjonsfoto.
Kommunestyret er positiv til at selskapet ST1 starter en forhåndsmeldingsprosess.
Prosessen skal lede frem til et fastsatt konsekvensutrednings-program.

Kommunestyret var delt i saken.

Arbeiderpartiet mente kommunen hadde litt vel hastverk i saken og var også kritisk til at det ikke var gjort en saksutredelse.

De fremmet et motforslag og ønsket et forbehold, slik at vedtaket ikke medfører bindinger for kommunes videre arbeid med saken.

I bestemmelsen har de tatt bort punktet hvor det sto at ST1 har gjort avtale med noen siidaer.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi