Hopp til innhold

– Jeg er så glad at jeg må danse

Den samiske forfatteren Máret Ánne Sara (30) er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris med boken «Mellom verdener».

Máret Anne Sara

Máret Ánne Sara er både overrasket og glad når nominasjonen er et faktum.

Foto: Frank Lande

På den internasjonale bokmessen i Bologna presenterte bedømmingskomiteen onsdag 13 nominerte verker til den nyinnstiftede barne- og ungdomslitteraturprisen.

Máret Anne Sara fra Kautokeino er en av dem. Boken Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener skrev hun i 2013. Det er hennes første bok noensinne.

Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener

Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Foto: Privat

– Det er helt utrolig, jeg klarer nesten ikke å tro det, bare selve nominasjonen er en seier for meg, jeg må bare danse litt, sier en strålende fornøyd Sara.

Det utrolige for henne er at hennes første bok blir vurdert som såpass god sammen med alle de profesjonelle forfatterne i Norden. Hun finner nesten ikke ord.

– Jeg får ikke til å tenke videre om en eventuell seier, sier hun til NRK Sápmi.

Prisen, som Nordisk råd sammen med de nordiske kulturministrene vedtok å opprette i fjor, er den femte i rekken av Nordisk råds prestisjefylte priser.

Selve prisutdelingen er i Stockholm i slutten av oktober 2014, og Sara forteller at hun gleder seg helt vanvittig til den dagen.


Fantasiroman for ungdom

“Mellom verdener” er en fantasiroman om to søsken som forsvinner fra menneskenes verden. Ny tid finner styrke fra eldre tider og flettes sammen.

Leseren får følge søskenparets kamp i en annen verden. Foreldrenes søken etter barna gir ikke resultater, og alle tror at det dreier seg om en kriminell handling.

Barna møter vesener fra samisk mytologi og tradisjonell historiefortelling, vesener de må bekjempe med nøkler de har lært fra barnsben av.

– En spennende forfatter

Sara har studert Illustrasjon på Arts University i Bournmouth, England. Hennes arbeider er moderne og uttrykksfulle, og har en sterk kulturpolitisk forankring, og viser hennes samiske kultur fra en pågående, moderne og yngre generasjons perspektiv.

DAT - samisk Bokforlag og Plateselskap er full av lovord om den samiske kunstneren og forfatteren. Boken som er nominert er egentlig en ungdomsbok, men passer også godt for voksne lesere.

– Sara er veldig flink og kreativ, og hun er utrolig kreativ også utover sitt forfatterskap, sier Kristina Utsi i DAT.

– Måtte oversette i full fart

Máret Anne Sara forteller om en hektisk måned. Hun måtte få boka oversatt fra samisk til norsk i løpet av veldig kort tid. Hun har knapt nok hatt tid til å tenke på noe annet.

– Den første norske versjonen er sikkert ikke så veldig god, for det føles som et hastverksarbeid, men innen oktober så skal en bedre versjon være klar på norsk, sier Sara.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.