– Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte

Hundeeier ble så glad at han begynte å gråte, da han fikk se hunden sin igjen som hadde vært sporløst forsvunnet i tre uker.

Alf Henry Nystad er glad for å få hunden Tsar tilbake

Alf Henry Nystad lykkelig forent med sin Tsar, som har vært borte i tre og en halv uke.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK Sápmi

– Når jeg fikk se Tsar igjen, så begynte jeg å gråte. Så godt var det å se han igjen, sier Alf Henry Nystad.

Alf Henry Nystad fra Karasjok og hunden hans Tsar var klare for å jakte på elg i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Og rett før de skulle dra på jakt, startet et tre ukers drama. Nystads hund Tsar ble borte , og Nystad let etter han i tre og en halv uke.

– Vi var kommet til leiren cirka midt på dagen. Jeg var litt sulten og tok meg litt mat mens Tsar sprang rundt leiren. Så plutselig forsvant han, og jeg ser på GPS-en hvor han springer. Jeg tenkte at det gjør ingenting at han løp, jeg skulle spise og så gå etter han. Men så ser jeg på GPS-en at hunden står stille, og da tenkte jeg at der jo bra, kanskje jeg får skyte elg da. Men så hører jeg ikke hunden, og ser på peileren at den har stoppet. Og da visste jeg at hunden hadde løpt av sted, men jeg visste ikke hvor, forteller han.

I Kautokeino

Tiden gikk og det gikk ett døgn før Nystad igjen fikk signal på GPS-en, og da var Tsar 13 kilometer fra leiren.

– Jeg visste at det her kom ikke til å gå bra, hunden var 13 kilometer fra meg. Hunden var kommet så langt som til Kautokeino, og jeg visste ikke hvor den skulle. Jeg visste også at den hadde bjeffet så den ble sliten, og da treffer den ikke hjem igjen. Han skulle tross alt komme seg over Anarjohka og flere andre store elver, sier han.

Etterlyste hunden

Nystad begynte å etterlyse hunden, og han skrev etterlysning på Facebook, og etterlyste også hunden i de samiske og finske mediene.

– Jeg kjørte først til Áŋŋel i Finland og ga beskjed til befolkningen der at hunden min var borte. Jeg fikk også hjelp av en bekjent som etterlyste hunden til de finske mediene. Så ga jeg beskjed til tollvesenet, som igjen ga beskjed til finsk politi, forteller han.

Alf Henry Nystad og Tsar

Alf Henry Nystad og hunden hans Tsar.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK Sápmi

Nystad måtte kjøre flere ganger til Kautokeino.

– Jeg kjørte 6–7 ganger til Kautokeino fordi jeg fikk tips derfra, og sist gang så overnattet jeg fra fredag til lørdag. Det var en hund der som kanskje var Tsar, men det var ikke det. Jeg trengte bare å få en avkreftelse på at det ikke var Tsar, så jeg fikk litt ro i kroppen.

Fikk gladmeldingen mens han så på fotball

På søndag skulle Nystad slappe av etter at han hadde vært i Kautokeino og lett etter hunden. Og mens han så på fotballkamp på tv, så fikk han en gledelig beskjed.

– På søndag satt jeg og så på fotballkamp på tv, og ca. etter 30 min så tikker det inn en melding på telefonen. Der stod om jeg hadde funnet hunden. Jeg trodde først at det var en bekjent i Finland som skrev meldingen til meg. Jeg svarte at jeg ikke hadde funnet hunden. Så sender han melding tilbake om at de har funnet hunden min, sier han.

Det var reindriftsutøvere i Sállevárri i Finland som hadde funnet Tsar.

– De ringte meg og sa at de hadde funnet Tsar. De fortalte også at hunden hadde på seg Garmin hundepeiler, og jeg visste at i det området så hadde det ikke vært elgjegere på tre uker. Og da visste jeg at det var Tsar som var blitt funnet, og da kom tårene også, forteller han lykkelig.

Alf Henry Nystad og hunden hans Tsar

Alf Henry Nystad viser GPS-en som hunden hadde på seg.

Foto: John Einar Jonsen Eira / NRK Sápmi

Nystad forteller at hunden ikke virket sliten og avmagret, men at på hjemturen så fikk hunden en reaksjon.

– Han var normal og han var ikke avmagret. Jeg satte han fast i tauet, og han var like sterk som han pleier å være. Men når vi startet hjemover, så presset han snuten mot meg og ville kose med meg. Det virket som om at det gikk opp for han at nå var han endelig på vei hjem, forteller en rørt hundeeier.

Nystad forteller at hunden er veldig viktig for han og at han er veldig glad i hunden.

Hunden er veldig verdifull for meg, han er min bestevenn. Jeg har oppdratt han siden han var en valp. Hunden er en veldig god kamerat og en god jakthund. Noen ganger så snakker jeg med hunden, men jeg feilet sist gang jeg snakket med han. Da sa jeg til hunden at nå må du ikke slippe elgen, og den slapp ikke og dro for langt. Så neste gang vi skal på jakt, så skal jeg ikke si det igjen, flirer en glad og lykkelig Alf Henry Nystad.