Hopp til innhold

– Jeg er overlykkelig

– Jeg er overlykkelig, sier Agnete Johnsen, etter kveldens konkurranse.

Melodi Grand Prix

– Det er helt sykt! Agnethe Johnsen skriver autografer så blekket spruter i Telemark.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg er overlykkelig, sier vokalisten The Blacksheeps etter å ha vunnet delfinalen i Melodi Grand Prix.

Etter av sendingen var avsluttet lørdag kveld, stimlet pressen seg rundt Nessebybandet som var fullstendig ukjent inntil noen år siden.

Alt endret seg dagen Agnete Johnsen entret scenen som deltager i Melodi Grand Prix junior i 2008.

Overrasket

I dag finnes knapt den nordmann som ikke kjenner til «Oro Jaska Beana», og rockerne har også bidratt til at barn får tilstrekkelig kalsium.

Lørdag innkasserte The Blacksheeps igjen en bekreftelse for at det norske publikum elsker dem.

16-årige Agnete Johnsen sier det vil bli helt fantastisk å delta i finalen i Melodi Grand Prix i februar.

Hun var overrasket over å gå videre.

Tre språk

Teksten i «Dance tonight» er på tre språk - samisk, norsk og engelsk.

– Det er bare slik vi prater til vanlig, sier Agnete Johnsen.

Fått gode tilbakemeldinger

Gitarist Emilie Nilsen (17) sier hun har fått gode tilbakemeldinger fra samer på at bandet bruker det samiske språket.

– De synes det er veldig bra at tekstene også er på samisk.

Men noe joik er ikke aktuelt ennå for The Blacksheeps.

– Ikke joik! Vi har ikke kommet så langt, sier Emilie og ler.

Boller og brus

The Blacksheeps kan beskrives som det mest kjente rockebandet som bruker samiskspråklige tekster i 2011.

– Vil du kalle det «samerock»?

– Man kan kalle det hva man vil, sier Emelie Nilsen og smiler.

I kveld skal ungdommene i The Blacksheeps feire med de andre deltagerne i delfinalen i Melodi Grand Prix.

Dermed blir det inntatt boller og brus, til passende tid, sier de.

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK