Hopp til innhold

– Isen smelter under oss

En canadisk inuittgruppe bruker moderne sirkus til å vise hvordan de føler klimaendringene på kroppen.

Bruker moderne sirkus
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Isen smelter under oss. Der det før var trygt å kjøre med sneskuter på isen, er det nå blitt livsfarlig. Dette har da også ført til mange dødsulykker. Det forteller Jimmy Stotts, styrelederen i inuittorganisasjonen Inuit Circumpolar Council (ICC).

Han var en av de rundt 150 som var kommet for å delta på Verdens villmarksfonds (World Wildlife Fund/WWF) arktiske dag i et digert telt på Nytorv i København.

Tradisjonell og moderne

Den mest spektakulære underholdningen sto sirkusgruppa Artcirq fra den canadiske inuittbyen Igloolik for. Gruppa ble dannet i 1998 og driver med moderne menneskelig sirkus blandet med inuittenes tradisjonelle kulturuttrykk og konkurranseformer.

Terry Uyarak

Terry Uyarak

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi unge i Nunavut er veldig glade for at det settes et fokus på klimaendringene vi opplever i de arktiske områdene. Jeg selv er ikke så bekymret for dette. Jeg tror nemlig vi bare må tilpasse oss de nye klimatiske forholdene, sier Terry Uyarak (23) som er en av artistene i Artcirq.

Hvis unge Uyarak ikke frykter klimaendringene, så vekker dette desto større bekymring blant de eldre inuittene.

– Værmerker holder ikke lenger

Jimmy Stotts kan fortelle at vinteren nå kommer minst en måned forsinket og at sneen smelter minst en måned tidligere enn før.

Jimmy Stotts

Jimmy Stotts

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vinteren er ikke lenger som før. Dette fører blant annet til at gamle værmerker ikke lenger holder, noe som fører til at det er umulig å forutsi været slik vi inuittene har gjort det i veldig mange generasjoner, forklarer Stotts.

Inuittlederen forteller at noen områder i det nordlige Canada allerede har blitt ubeboelige på grunn klimaendringene, blant annet har et stigende havnivå spist seg inn på en hel landsby. Disse er nå tvunget til å evakuere.

– Vanskelig å bevege seg ute i naturen

Sheila Watt-Cloutier er tidligere styreleder i ICC. I 2005 ble hun æret med De forente nasjoners "Champion of ther Earth Award" og den norske Sofie-prisen for sitt klimaarbeid i de arktiske områdene. Hun er også blitt nominert til Nobels fredspris for dette arbeidet.

Sheila Watt-Cloutier

Sheila Watt-Cloutier

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi som bor i de arktiske områdene er vintermennesker, som gjennom tidene har lært oss å leve i og trives i områder med masse snø og is, sa Watt-Cloutier under sitt foredrag.

Hun er imidlertid veldig bekymret for virkningene av klimaendringene vi nå er vitne til.

– Isen og sneen har lenge gjort det mulig for oss å bevege trygt over store områder om vinteren. Det kan vi ikke lenger fordi dette nå er forbundet med stor fare. Nå er det blitt både vanskelig og livsfarlig å bevege seg ute i naturen fordi isen mange steder er så usikker, sier Sheila Watt-Cloutier.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK