Hopp til innhold

Nyttet ikke å søke hjelp mot narkotika hos politiet

Forelder opplevde at politiet ikke hjalp sønnen (16), som hadde begynt med narkotika.

Mobilt lensmannskontor

Oppgitt forelder fikk ikke hjelp hos politiet, når hun oppdaget at sønnen hadde begynt med narkotika. (arkivbilde)

Foto: Arvid Aga

For syv år siden søkte moren fra Karasjok hjelp hos politiet.

– Jeg tok med sønnens test som hadde utslag på narkotika til politiet, sier hun.

Dette gjorde hun i håp om at politiet skulle hjelpe hennes 16-åring med narkotika-problemer, men hun følte at hjelpen uteble.

– Politiet hjelper ikke ungdom mot narkotika

Moren som ikke ønsker å bli identifisert, forteller at hun tvang sønnen til å fortelle politiet hvor han hadde fått tak i stoffet, men politiet så ikke ut til å bry seg, ifølge moren.

Hun forventet at politiet ville stoppe mannen som hadde delt ut narkotika til sønnen.

– Først sa politiet at de kan ikke gjøre noe med saken, fordi de hadde ingen konkrete bevis, sier hun.

Moren mener at politiet kan ikke få tak i bevis hvis de ikke drar ut å se hva som finnes der ute. Selv om de får høre at det er folk som deler ut narkotika, skjer det ingenting.

Hvordan vet du at politiet ikke har vært og sjekket?

– Fordi jeg spurte politiet om de hadde vært ute og sjekket, og de svarte nei.

Moren påstår at politiet ikke fulgte opp hennes tips, selv om sønnen nettopp hadde fått tak i narkotika.

Konfidensiell informasjon

Politiførstebetjent Robin Åsheim Lindberg forklarer at de ikke har lov til å gi informasjon om slike sensitive saker, og forsikrer at politiet sjekker opp ledetråder.

Robin Åsheim Lindberg

Politiførstebetjent Robin Åsheim Lindberg ved Karasjok lensmannskontor forteller at de ikke kan fortelle om tips de får.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det som er vanskelig er at vi har ikke lov å fortelle om tips, og derfor tror jeg at enkelte føler at de ikke blir tatt på alvor, sier Lindberg.

Narkotika øker i omfang i Karasjok

Forrige måned aksjonerte politiet mot ungdom i Karasjok, som de mistenkte brukte narkotika.

Les også: Barn debuterer med narkotika

Åtte ble tatt for bruk av narkotika. Fire av disse er under tjue år, og to av de igjen under 15. Den yngste er kun 13 år gammel.

Miljøet endrer seg. Yngre og yngre begynner med narkotika.

Korte nyheter

  • Čoahkkin heahtedoaimmaid birra

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanta, Samediggeráđđi ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi leat čađahan gulaskuddamiid máŋgga evttohuvvon heahtedoaibmabijut mat gusket boraspiriid ja bohccuid.

    Ráđđehus dieđiha dan iežas neahttasiidduin.

    Bealit ledje ollásit dahje belohahkii ovttaoaivilis eanaš doaibmabijuin.

    Dat ledje njeallje doaibmabiju mas bealit eai soabadan. Boazodollui addit bistevaš báhčinlobi dássái leat joksan boraspirenállemihtuid, guottetbáikkiin eai galgga leat boraspiret, máksimálalohku geatkkičivggain juohke orohagas ja heaittihit johtolathálddašeami.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana/NRK
  • Gir 500 000 kroner til treningssenter

    Sametingsrådet gir UML AS 500 000 kroner i tilskudd til nytt utstyr på nytt treningssenter i Karasjok.

    UML AS driver treningssenteret Delta iform sammen med aksjeselskapet med samme navn. UML AS er ansvarlig for vedlikehold, og er eier av utstyret på treningssenteret.

    Over sommeren skal Delta iform AS flytte inn i nytt lokale. Tilskuddet skal gå til å kjøpe nytt treningsutstyr til det nye lokalet. Lokalet vil være større enn det gamle, og mer moderne.

    – Vi er glade for å kunne støtte opp om næringslivet i Sápmi med prosjekt som også er bra for folkehelsa. Ved å støtte UML AS legger vi til rette for at bedriften kan fornye og utvikle seg, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

    Tilskuddet gis fra tilskuddsordningen for variert næringsliv. En av prioriteringene til ordningen er å støtte tiltak som styrker næringer med potensiale for vekst, og som kan være med å skape befolkningsvekst.

    Tomt treningssenter
  • 500 000 ruvnno hárjehallanguovddážii

    Sámediggeráđđi addá UML AS:ii 500 000 ruvnno doarjjan ođđa reaidduide ođđa hárjehallanguovddážii Kárášjogas.

    UML AS jođiha Delta iform AS hárjehallanguovddáža ovttas oasusservviin mas lea seamma namma. UML AS:s lea ovddasvástádus bajásdoallamii ja oamasta hárjehallanguovddáža rusttegiid.

    Delta iform AS fárre ođđa báikái čavčča beallái. Doarjja galgá mannat ođđa hárjehallanrusttegiid oastimii ođđa báikái. Lokála lea stuorát go ovddeš, ja ođđaáigásaš.

    – Mii leat ilus go beassat doarjut ealáhuseallima Sámis dakkár prošeavttain mii lea buorre álbmotdearvvašvuhtii ge. UML AS doarjumiin mii láhčit diliid nu ahte fitnodat sáhttá ođasmahttit iežas ja ovdánit, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Doarjja addojuvvo máŋggabealálaš ealáhusat-doarjjaortnegis. Okta vuoruhemiin ortnegis lea doarjut doaibmabijuid mat nannejit ealáhusaid main lea stuorrunpotensiála, ja mat sáhttet leat mielde dahkamin ahte olmmošlohku lassána.

    Active treningssenter
    Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN