– Imponerende

– Det er et helt annet forhold mellom menn og kvinner nå enn det var i startfasen for sametingssystemet. Dette er en utvikling man også ser ellers i samfunnet, men det har gått veldig fort når det gjelder samepolitikken. Jeg synes det er imponerende, sier Per Selle ved Universitetet i Bergen.

• Les også: Likestilling på topp

I går gikk fristen ut for innlevering av lister til høstens sametingsvalg. På 24 av 49 lister er kvinner nominert på topp.

• Her er toppkandidatene

– Tatt på alvor

Selle er professor ved Institutt for sammenlignende politikk. Han ledet også utvalget som arbeidet fram dagens sametingsvalgordning .

Han tror det er flere grunner til utviklingen i kjønnsbalansen.

– Det har nok også sammenheng med at de store aktørene i sametingssystemet har tatt kjønn på alvor. Slik har kvinnene kommet i posisjoner og er blitt sentrale. Jo større oppslutning de store får, desto bedre kommer kvinnene ut, sier han til NRK.

• Les også: – «Look to» Sametinget

Per Selle mener utviklingen viser at kvinnene har en veldig sterk posisjon. Allerede nå er det nesten hundre prosent sikkert at det vil bli en kvinnelig sametingspresident etter valget.

– Om kvinnene har en så sterk posisjon på andre felt i det samiske samfunnet; det er litt vanskeligere å svare på. Men jeg tror nok at det henger sammen med at det har foregått til dels betydelige endringer i forholdet mellom kjønnene over de siste 20 årene i det samiske samfunnet, sier han.

• Les også: Kvinnene flytter - Sápmi forgubbes
• Les også: – Kvinner får sterkere økonomisk stilling

Flere norske partier

Per Selle mener det også er grunn til å trekke fram den økenden interessen for sametingsvalget fra vanlige norske politiske partier.

• Les også: Partienes lister

Arbeiderpartiet har vært med helt fra begynnelsen. Nå stiller også Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet lister i de fleste kretsene.

– Er det stadig flere norske parti som vil få gjennombrudd i samepolitikken, institusjonalisere seg og bli viktige der, så vil dette endre det spennende politiske rommet det her er snakk om, sier han.

• Les også: Her er alle kandidatene

Professoren sier det vil være ulike oppfatninger på om dette er positivt eller negativt.

– Det mest grunnleggende spørsmålet etter mitt syn er; hva slags type betingelser kan det samiske få innenfor det norske partisystemet. Hvor viktig blir det samiske i de politiske partier når de i økende grad får gjennomslag i samepolitikken? Hvis det fører til økt fokus på det samiske i de vanlige partiene, så kan det godt hende at dette har positive konsekvenser, sier han.