Hopp til innhold

– Sjøsamiske interesser er tatt hensyn til

Fiskebåtredernes Forbund ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

Fiskebåt, Smørfjord, Ingar Haukenes
Foto: Piera Balto / NRK

Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22.mars til den første konsultasjonen om Kystfiskeutvalgets utredning. Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier bestemt at Sametinget ikke har tenkt å diskutere om kystfiskerne har rettigheteri Finnmark eller ikke, for det mener han at fiskerne har.

– Ikke behov for å stille krav

Audun Maråk

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

– Dagens reguleringssystem har tatt hensyn til de sjøsamiske interessene. Alle som har deltatt historisk i torskefisket har fått en rett. De som ikke har fått en eksklusiv rett, kan delta i en åpen gruppe hvor kravene er enda lavere. Dessuten kan alle fiske til eget forbruk.

– Hva frykter dere for hvis dette kravet blir gjennomført?

– Med samme rett som Finnmarks befolkning skulle kreve rett til å høste og leve av ressursene i havet, så vil befolkningen i Nordland og på Vestlandet gjøre det samme.

– Blir ulønnsomt for alle

Maråk sier at økt deltakelse i fisket fra flere områder i Norge har som konsekvens at ingen kan leve av fisket.

– Hvis flere krever rettigheter vil det føre til en oppbygging av kapasiteten, og et ulønnsomt fiske for alle som deltar. Ingen vil være tjent med en slik utvikling.

Han sier at fiskerinæringen ikke trenger nye aktører, men at noen må ut av næringen for å unngå overkapasitet i fiskerinæringen.

– Vi har nettopp vært igjennom en storstilt strukturering, nedbygging av overkapasiteten i fiskerinæringen, og da trenger vi ikke nye aktører inn. Det er dessverre slik at enda flere må ut av næringen.

– Hva gjør dere for å påvirke regjeringen at dette kravet ikke gjennomføres?

– Vi har gitt vår uttalelse i fobindelse med at innstillingen var på høring. Vi går ut i fra at regjeringen lytter til gode argumenter og bygger videre på den politikken som så langt har vært ført og som ivaretar sjøsamiske hensyn på en god måte.

– Trålere må ut, ikke kystflåten

Arne Pedersen

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, reagerer sterkt på påstandene fra Fiskebåtredernes Forbund om at Kystfiskeutvalgets innstilling om en lovfestet fiskerett til finnmarkinger vil gi en overkapasitet i fiskeriene.

– Han tar feil. Vi er for få fiskere langs kysten til å kunne opprettholde arbeid og sysselsetting. Hvis han mener det er riktig, så bør han begynne med å plukke ut sine egne medlemmer først og ikke forsøke å dytte ut kystfiskerne. Han bør plukke ut trålerflåten.

– Er ikke det et felles ansvar å unngå at det blir overkapasitet i fiskerinæringen?

– Det er et felles ansvar og det er først og fremst regjeringens ansvar. Hvis regjeringen har arbeid til alle som en av sine fanesaker, så bør de satse på kystflåten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK