Hopp til innhold

– Sjøsamiske interesser er tatt hensyn til

Fiskebåtredernes Forbund ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

Fiskebåt, Smørfjord, Ingar Haukenes
Foto: Piera Balto / NRK

Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22.mars til den første konsultasjonen om Kystfiskeutvalgets utredning. Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier bestemt at Sametinget ikke har tenkt å diskutere om kystfiskerne har rettigheteri Finnmark eller ikke, for det mener han at fiskerne har.

– Ikke behov for å stille krav

Audun Maråk

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund Audun Maråk ser ikke behov for å stille spesielle krav fra Sametinget når det gjelder rettigheter i de norske fiskeriene.

– Dagens reguleringssystem har tatt hensyn til de sjøsamiske interessene. Alle som har deltatt historisk i torskefisket har fått en rett. De som ikke har fått en eksklusiv rett, kan delta i en åpen gruppe hvor kravene er enda lavere. Dessuten kan alle fiske til eget forbruk.

– Hva frykter dere for hvis dette kravet blir gjennomført?

– Med samme rett som Finnmarks befolkning skulle kreve rett til å høste og leve av ressursene i havet, så vil befolkningen i Nordland og på Vestlandet gjøre det samme.

– Blir ulønnsomt for alle

Maråk sier at økt deltakelse i fisket fra flere områder i Norge har som konsekvens at ingen kan leve av fisket.

– Hvis flere krever rettigheter vil det føre til en oppbygging av kapasiteten, og et ulønnsomt fiske for alle som deltar. Ingen vil være tjent med en slik utvikling.

Han sier at fiskerinæringen ikke trenger nye aktører, men at noen må ut av næringen for å unngå overkapasitet i fiskerinæringen.

– Vi har nettopp vært igjennom en storstilt strukturering, nedbygging av overkapasiteten i fiskerinæringen, og da trenger vi ikke nye aktører inn. Det er dessverre slik at enda flere må ut av næringen.

– Hva gjør dere for å påvirke regjeringen at dette kravet ikke gjennomføres?

– Vi har gitt vår uttalelse i fobindelse med at innstillingen var på høring. Vi går ut i fra at regjeringen lytter til gode argumenter og bygger videre på den politikken som så langt har vært ført og som ivaretar sjøsamiske hensyn på en god måte.

– Trålere må ut, ikke kystflåten

Arne Pedersen

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nestleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, reagerer sterkt på påstandene fra Fiskebåtredernes Forbund om at Kystfiskeutvalgets innstilling om en lovfestet fiskerett til finnmarkinger vil gi en overkapasitet i fiskeriene.

– Han tar feil. Vi er for få fiskere langs kysten til å kunne opprettholde arbeid og sysselsetting. Hvis han mener det er riktig, så bør han begynne med å plukke ut sine egne medlemmer først og ikke forsøke å dytte ut kystfiskerne. Han bør plukke ut trålerflåten.

– Er ikke det et felles ansvar å unngå at det blir overkapasitet i fiskerinæringen?

– Det er et felles ansvar og det er først og fremst regjeringens ansvar. Hvis regjeringen har arbeid til alle som en av sine fanesaker, så bør de satse på kystflåten.

Korte nyheter

  • Haglund juoiggada John Stone Fire ođđa luođis

    Les på norsk.

    Bernt Mikkel Haglund juoiggada John Stone Fire (John Steinar Baal). Luohtti álmmuhuvvo bearjadaga, čakčamánu 13. Beaivve.

    Haglundii bođii Luohti go oinnii John Stone Fire juoiganoasis, dán jagáš Sámi Grand Prix:as.

    – John Stone Fire lei okta sis geain rahpasit vuostáiválde mu, go fárrejin ruovttuluotta Guovdageidnui 25 jagi áigi, dadjá Bernt Mikkel Haglund preassadieđáhusas.

    Bernt Mikkel Haglund lea komponeren ja buvttadan luđiid ja sámi musihka. Almmuheapmi lea oassin «24»- nammasaš skearrus, masa Norgga Sámediggi ja Sámeráđđi leaba juolludan doarjaga.

    John Steinar Bål deltar i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Åpner for navnebytte på Knut Hamsun Videregående skole

    I forbindelse med fremtidig skolestruktur tar enkelte i det samiske miljøet til ordet for at det ikke er samsvar mellom å være ressursskole for lulesamisk og samtidig ha navn etter en kontroversiell forfatter.

    Det skriver nordsalten.no.

    Nylig bestemte fylkesrådet for å ikke legge ned studiespesialiserende tilbud på skolen i Hamarøy, noe som hadde påvirket tilbudet på samisk undervisning og kultur.

    – Fylkeskommunen har gjort et grep der de ønsker at Knut Hamsun skal være en ressursskole for det lulesamiske språket, og det er ønsket fremover også, uttaler Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik (Sp).

    Flere er kritiske til at navnet på skolen er problematisk for deler av den samiske befolkningen.

    – I forhold til sannhets- og forsoningsprosessen som skal gå videre, så vi er villige til å gå inn å se navnet, hvis det er et problem at skolen heter Knut Hamsun, uttaler Eggesvik.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen er tydelig på at han forventer at skolen og fylkeskommunen tar en prosess på navnet og klargjør hvilke verdier de framhever med å ha Knut Hamsun sitt navn på skolen.

    – Forfatterens er godt kjent som nazist og ikke minst hans litteratur som har satt samene i skyggen, og ikke fremmet dem, sier Mikkel Eskil Mikkelsen og forventer en navnedebatt.

    Ordfører Britt Kristoffersen forteller at navnet ikke har vært politisk behandlet, og at det hittil ikke har vært navnedebatt, men at hun gjerne deltar i debatt.

    – Bør man skifte navn eller skal vi beholde det som det er, så må man veie for og imot. Kan også tenke seg navnet Nord-Salten og det samiske navnet Nuortta-Sálto, sier Britt om eventuell navneendring.

     Maja Kristine Jåma, ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen Løksa og fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik
    Foto: Bård Eriksen / Nordsalten
  • Unnán miesážat riegádan dán jagi

    Ii goassege ovdal leat nu unnán miesážat juohke álddus ja vuotnjalis riegádan, go dán jagi. Nu čállá Ságat.

    Norgga instituhtta luonddudutkamis (NINA) muitala ahte goddemiesážat lohkuhuvvo jahkásaččat 24 guovlluin Norggas, ja oidnet ahte Dovre guovllus leat unnán miesit dán jagi.

    Dán jagi leat erenomáš vuollegis logut. Seammás oidnet ahte lea vuollegis njuovastandeatta miesážiin. Seniordutki Brage Bremset Hansen oaivvilda ahte miessebuvttadus loguin ja njuovastandeattus sáhttá leat čanastus.

    – Lea guhkit áiggi leamašan vuollegis riegádanlogut. Mii eat dieđe manne logut leat nu vuollegaččat, sáhttet leat máŋga siva dasa. Danne fertet mii háhkat eanet dieđuid, dadjá Hansen, Seniordutki NINAs, preassádieđáhusas.

    Simle sammen med reinkalven sin.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK