Hopp til innhold

– I en lavvo er det matte så det holder

Elever ved Prestvannet skole i Tromsø har denne uken hatt en noe uvanlig matteundervisning. Lavvo har nemlig vært utgangspunkt for å utfordre barnas regneferdigheter.

Lávvu ii leat dušše árbevirolaš ásodat. Dat sáhttá maid geavahuvvot matematihkka oahpporeaidun girjji sajis. Dán besse Báhpájávrri sámioahppit Romssas vásihit.

Etter å ha satt opp lavven utfordres elevene til å sammenligne øvre og nedre del av lavvoen til å finne ut hvor mye mindre arealet til lavvoduken er øverst. Reporter: Mariela Idivuoma, foto/redigering: Roger Manndal

– Hvis man ser en lavvo på avstand, kan man se at hvor bratt lavvoduken er i forhold til terrenget, det viser hvor mange personer som bor i lavvoen, sier forsker ved Universitetet i Tromsø Anne Fyhn.

Dette er en av mange eksempler på hvordan man på en spennende måte kan teste ut matematikken på lavvoens konstruksjon, mener forskeren.

Samiskklassen ved Prestvannet skole har hatt besøk av ungdomsskoleelever fra Kautokeino, som sammen med sine lærere har vist hvordan lavvo kan brukes i matteundervisningen.

Kjegler og pyramider

Johan Nikolai Triumf

Elev ved Ungdomsskolen i Kautokeino, Johan Nkolai Triumf .

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Skoletimen starter med at elevene selv får sette opp lavvo i nærheten av skolen.

– Hvis dere hjelper til med å finne tre stenger som er y-formet i enden, slik at vi får satt opp grunnpillarene i lavvoen, hva slags figur får vi da, spør ungdomsskoleelev, Johan Nikolai Triumf.

Han viser at de tre stengene danner en trekant, og kan gi assosiasjoner til pyramide. Videre viser han hvordan lavvokonstruksjonen ser ut som kjegle, når flere lavvostenger og selve lavvoduken kommer på plass.

– Jeg synes det er mye bedre å lære matematikk på denne måten, og ikke bare lære gjennom bøker, i lavvoen er det matematikk så det holder, sier han.

Matematikkundervisning i lavvo.

Matematikkundervisning i lavvo var populært blant elevene ved Prestvannet skole.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

«Omtrentlig matlaging»

Elev ved Kautokeino ungdomsskole, Anne Line Guttorm, er enig med Triumf.

Selv har hun blitt utfordret til å bruke matematikk ved grytene i lavvoen.

– Under matlagingen i lavvoen måtte vi tenke størrelser og mengder på en annen måte. Vi har ikke målekopp, men bruker nevene eller guksi (kopp av tre, red anm), slik at vi får omtrent den mengden med ingredienser vi skal ha i matretten, sier hun.

Lavvo som redskap i matematikk undervisningen.

Noen skoler i Troms og Finnmark har begynt å hente ideer fra samisk kultur, når de skal vekke interessen for matematikk blant elevene.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Forfedres matte tenkning

I opplæringssituasjon er det viktig å ta utgangspunkt i noe elevene har interesse for. Det gjelder også i matteundervisningen, mener Fyhn.

Anne Fyhn

Forsker ved Universitetet i Tromsø, Anne Fyhn, har tro på bruken av lavvo i matematikkundervisningen.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Skoler i samiske områder kan med fordel gjøre slike grep som det ungdomsskolen i Kautokeino har gjort gjennom lavvoprosjektet.

– Hvis elever med bakgrunn i samisk kultur er litt stolte av sin bakgrunn, så kan skolen løfte frem at det her ligger mye avansert tenkning, som er nedarvet gjennom generasjoner, sier Fyhn.

– Økt interesse for matematikk

Ellen J.Sara Eira

Rektor ved Kautokeino ungdomsskole, Ellen J Sara Eira.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Ved Kautokeino ungdomsskole har de jobbet med lavvo-prosjektet i to år, men rektor Ellen J. Sara Eira kan foreløpig ikke si noe om hvordan dette har påvirket elevenes mattekarakterer.

– Det er altfor tidlig å konkludere om denne metoden også fører til bedre resultater på matematikkprøver, men vi ser at det er økt forståeles og interesse blant elevene til å lære matematikk, fordi dette blir konkret og gjenkjennelig, sier hun.

– De tar dette på største alvor, legger hun til.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.