– Hvis man ser en lavvo på avstand, kan man se at hvor bratt lavvoduken er i forhold til terrenget, det viser hvor mange personer som bor i lavvoen, sier forsker ved Universitetet i Tromsø Anne Fyhn.
Dette er en av mange eksempler på hvordan man på en spennende måte kan teste ut matematikken på lavvoens konstruksjon, mener forskeren.
Samiskklassen ved Prestvannet skole har hatt besøk av ungdomsskoleelever fra Kautokeino, som sammen med sine lærere har vist hvordan lavvo kan brukes i matteundervisningen.
- Les også:
Kjegler og pyramider
Skoletimen starter med at elevene selv får sette opp lavvo i nærheten av skolen.
– Hvis dere hjelper til med å finne tre stenger som er y-formet i enden, slik at vi får satt opp grunnpillarene i lavvoen, hva slags figur får vi da, spør ungdomsskoleelev, Johan Nikolai Triumf.
Han viser at de tre stengene danner en trekant, og kan gi assosiasjoner til pyramide. Videre viser han hvordan lavvokonstruksjonen ser ut som kjegle, når flere lavvostenger og selve lavvoduken kommer på plass.
– Jeg synes det er mye bedre å lære matematikk på denne måten, og ikke bare lære gjennom bøker, i lavvoen er det matematikk så det holder, sier han.
«Omtrentlig matlaging»
Elev ved Kautokeino ungdomsskole, Anne Line Guttorm, er enig med Triumf.
Selv har hun blitt utfordret til å bruke matematikk ved grytene i lavvoen.
– Under matlagingen i lavvoen måtte vi tenke størrelser og mengder på en annen måte. Vi har ikke målekopp, men bruker nevene eller guksi (kopp av tre, red anm), slik at vi får omtrent den mengden med ingredienser vi skal ha i matretten, sier hun.
Forfedres matte tenkning
I opplæringssituasjon er det viktig å ta utgangspunkt i noe elevene har interesse for. Det gjelder også i matteundervisningen, mener Fyhn.
Skoler i samiske områder kan med fordel gjøre slike grep som det ungdomsskolen i Kautokeino har gjort gjennom lavvoprosjektet.
– Hvis elever med bakgrunn i samisk kultur er litt stolte av sin bakgrunn, så kan skolen løfte frem at det her ligger mye avansert tenkning, som er nedarvet gjennom generasjoner, sier Fyhn.
- Les også:
– Økt interesse for matematikk
Ved Kautokeino ungdomsskole har de jobbet med lavvo-prosjektet i to år, men rektor Ellen J. Sara Eira kan foreløpig ikke si noe om hvordan dette har påvirket elevenes mattekarakterer.
– Det er altfor tidlig å konkludere om denne metoden også fører til bedre resultater på matematikkprøver, men vi ser at det er økt forståeles og interesse blant elevene til å lære matematikk, fordi dette blir konkret og gjenkjennelig, sier hun.
– De tar dette på største alvor, legger hun til.
- Les også: