Hopp til innhold

– Hvor skal de samiske barna?

Inger Elin Kristina Utsis barn begynner på skole i Alta til høsten – hvilken skole og hva slags undervisning de får, er det hun søker svar på fra de som kjemper om plassene i kommunestyret.

Inger Elin Kristina Utsi i biblioteket i Alta med folk i bakgrunnen

Hvordan skolene blir i fremtidige Alta opptar forelder Inger Elin Kristina Utsi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valglogo

20 minutter før Altas politikere skal ut på prøve foran velgerne sine, kommer Inger Elin Kristina Utsi inn døra til Alta kino og bibliotek.

Hun er spent på debatten – spesielt er det én ting som opptar henne:

– Ja, jeg lurer på hvordan skolestrukturen blir i fremtiden, og hvordan de tenker at undervisningen for samiske barn skal være i Alta.

Dette må til for å få hennes stemme

Hvor de samiske barna skal gå skole er noe politikerne i Alta ikke har svart på, ifølge henne.

– Den samiske befolkningen i Alta vokser og vokser. Det finnes ikke nok lærere til elevene, så det blir spennende å høre hva de mener om det.

Hvilke ord må komme ut av politikernes munn for å få din stemme?

– Styrke tilbudet for barna og i helsetjenesten.

Inger Elin Kristina Utsi finner seg en stol nær panelet. Etter hvert som klokken nærmer seg debattid har ca. 40 av Altas ivrigste velgere samlet seg mellom bokhyller og kameraer.

Debatant og debutant

Debattantene er de erfarne fra sine respektive partier.

Men der er en debutant blant debattantene. Miljøpartiet De Grønne (Mdg) stiller til valg i Alta for første gang.

De har også panelets yngste, nemlig listetopp Miriam Akkoche (20).

Valgmøte i biblioteket i Alta

Litt over førti velgere møtte opp til debatten, som var arrangert i regi av iFinnmark og NRK Finnmark. Debattantene: Miriam Akkoche (Mdg), Tommy Berg (Sv), Monica Nielsen (Ap), Tor Børstad (Sp), Knut Klevstad (Krf), Trine Noodt (V), Rut Olsen (Kystpartiet), Ivar Pettersen (H) og Ronny Berg (Frp).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Første tema et hett tema i Alta – lakseoppdrett.

Deretter sykehus.

Så er det tid for skoler.

Legge ned eller ikke?

Å legge ned – eller ikke legge ned, er det store spørsmålet.

Politikerne er nøkterne i sine svar.

For partiene jobber i samsvar med å komme til enighet om hva som skal skje med skolestrukturen i Alta.

Etter debatten er Inger Elin skuffet. Hun hilser på Svs Tommy Berg, og kommer umiddelbart med spørsmål til han:

– Samisk klassen, hvor skal den være?

– Vi blir enige om en skole, svarer han.

Fikk ikke svar

Hun har klare meninger om hvor de bør være – Komsa skole, og hun spør om hvorfor den ikke kan være der.

– Det kan vi ikke love her og nå.

Både Berg fra Sv og Monica Nielsen fra Ap forteller til NRK at de etterlyser klare innspill fra foreldrene til de samiske elevene om hvor de ønsker at de samiske elevene skal være.

Igjen står Inger Elin Kristina Utsi uten svar.

– De klarer ikke å bli enige om hvordan skole man vil ha i Alta, og det kommer til å ha konsekvenser for samiske elever.

Den yngste med klart svar

Men en av de som er klar på at de samiske elevene ikke bør spres utover flere skoler er Miriam Akkoche (Mdg):

– Jeg tror det hadde vært bra å hatt dem på en skole, og hvis dem ønsker det sjøl. Ei god venninne av meg, som kom til Alta fra Masi, kunne godt hatt et bedre læringsmiljø om hun som yngre hadde gått sammen med andre samiske elever.

Miriam Akkoche sitter utenfor biblioteket i Alta

Miljøpartiet De Grønne stiller for første gang til kommunevalg i Alta. Listetopp Miriam Akkoche (20) mener det er behov for flere samiske lærere i Alta.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.