Hopp til innhold

– Hverdagen til russiske urfolk blir stadig verre

København (NRK): Det er et dystert bilde av situasjonen for russiske urfolk tidligere visepresident i den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON hadde å berette om i et møte i København i går.

Pavel Sulyandziga

Urfolkslederen Pavel Sulyandziga er nå i København i Danmark for å fortelle om situasjonen blant russiske urfolk. – Situasjonen er veldig dårlig, sier han.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå for tiden er det farlig å jobbe med menneskerettigheter i Russland. Urfolk som jobber for sine rettigheter og har kontakt med internasjonale organisasjoner blir stemplet som utenlandske spioner, blir anholdt av politiet og kan miste jobben sin, opplyste urfolkslederen Pavel Sulyandziga på et møte i København i går.

Møtet ble arrangert av International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA) i organisasjonens lokaler i København.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IWGIA-bygget i København

IWGIA holder til i en bygård litt utenfor København sentrum. Her får urfolk fra hele verden fortelle om sin kamp for menneskerettigheter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Bare det å være med på et slikt møte kan være farlig. En av møtedeltagerne på dette møtet ble stoppet på tollen da han skulle reise til København. I 20 minutter måtte han svare på spørsmål om hensikten med utenlandsreisen før han slapp forbi, opplyser Sulyandziga.

NRK har snakket med møtedeltageren og fått verifisert hendelsen. Vi har imidlertid valgt å ikke offentliggjøre møtedeltagerens navn, fordi vedkommende frykter at passet hans vil bli klippet i stykker når han vender tilbake til Russland hvis han står frem i utenlandske medier og forteller om hendelsen.

Kriminaletterforskning etter Alta-møtet

Gregory Ledkov ble i slutten av mars 2013 valgt som ny president i den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON etter et thrillervalg, som angivelig skal være iscenesatt av Moskva.

Sulyandziga var motkandidat, men i tredje valgrunde skal han ha blitt tvunget til å trekke seg.

– RAIPON er siden blitt til et instrument for makten, hevder Sulyandziga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pavel Sulyandziga

I 2013 deltok Pavel Sulyandziga i et stort internasjonalt urfolksmøte i Alta i Finnmark. Deltagelsen på møtet har ført til store problemer for ham.

Foto: Pressebilde / RAIPON

I juni 2013 deltok nibarnsfaren Pavel Sulyandziga sammen med to andre russiske urfolksaktivister i en internasjonal urfolkskonferanse i Alta i Finnmark.

Han har hatt store problemer etter at han vendte tilbake til sitt hjem i Pozharsky distriktet i Primorsky Kray regionen helt sørøst i Russland.

– Fra RAIPON ble det hevdet at jeg hadde uttalt at russiske urfolk ville løsrive seg fra Russland, noe jeg aldri har sagt. For å bevise at dette ikke stemte, måtte jeg bestille video fra arrangørene. Da fikk retten selv sjekke hva jeg egentlig sa, og dermed vant jeg rettssaken, opplyser Sulyandziga.

Nå beskyldes også den lokale organisasjonen Sulyandziga leder for å drive med spionasje for fremmede makter. Myndighetene bruker den nye spionloven mot Solyandziga. Denne loven ble vedtatt i 2012.

Bekymret for russiske urfolk

IWGIA ble opprettet i 1968 som en ikke-regjerende (non-governmental) menneskerettsorganisasjon. Organisasjonen har siden da støttet kampen for urfolks menneskerettigheter, selvbestemmelse, rett til sine egne territorier, kontroll over sitt landområde og sine egne russurser og retten til utvikling.

Kathrin Wessendorf

BEKYMRET: Kathrin Wessendorf, IWGIA.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kathrin Wessendorf er klima og programkoordinator i IWGIA, og hun er bekymret.

– Utviklingen til russiske urfolk går dessverre feil vei, og i IWGIA er vi veldig bekymret. I dag har vi nok en gang fått høre flere rystende vitnesbyrd om om brudd på menneskerettigheter og urfolks rettigheter, fastslår Wessendorf.

Hun mener det er viktig at russiske urfolksaktivister får muligheten til å fortelle om disse angivelige menneskerettighetsbruddene.

Samerådet har samarbeid både med RAIPON og andre russiske urfolksorganisasjoner gjennom internasjonale fora i flere år.

Samerådets president, Áile Jávo, sier at det som kom frem i gårsdagens møte er kjente saker for dem.

Áile Jávo

BEKYMRET: President i Samerådet Áile Jávo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har tatt opp brudd på menneskerettigheter i Russland med russiske myndigheter når vi har møtt dem i Arktisk råd. Det vil vi fortsette med, lover Jávo.

Nå hevdes det at RAIPON er blitt overtatt av et urfolksfientlig styre. Dere har i flere år samarbeidet med organisasjonen. Hvordan blir det med dette samarbeidet i fremtiden?

– Vi kommer til å fortsette samarbeidet med RAIPON. Det er ikke opp til oss å velge organisasjonens ledere. Det er helt og holdent opp til dem selv, understreker Jávo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK