Hopp til innhold

– Høy inntekt skaper ikke avstand

Marianne Balto er en av samepolitikerne som har høyest inntekt. Topplista domineres imidlertid av menn.

Her er "Topp 20-lista"

Marianne Balto
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I 2007 valgte jeg å selge en del aksjefond da disse var på topp og rett før krakket kom. Dette er med i mitt inntektsgrunnlag for det året, forteller Balto til NRK Sámi Radio.

Hun er Sametingets visepresident og Aps kandidat til det samme vervet.

Balto er bare en av fem kvinner som er på "Topp-20-lista". Både inntekts-, formue- og skattestatistikken domineres av mannlige kandidater.

Marianne Balto forteller at hun de siste ti årene har hatt rimelig høy inntekt.

– Skaper ikke avstand

Visepresidenten har høyere utdanning innen økonomi og ledelse. Inntekten hennes ligger over gjennomsnittsinntekten til sametingskanidatene som var 223.920 kr i 2007. Inntekten hennes var 734.152 kr.

Penger
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Balto tror ikke forskjellen er med på å skape avstand mellom politikere og "vanlige folk".

– Jeg har ikke inntrykk av at sametingspolitikere havner på den øvre delen av inntektsoversikten; en og annen kanskje sporadisk. Men det er ikke det jevne bildet. Folk som velger å satse, tjener penger. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. I dag er det lov å tjene penger, sier hun.

En oversikt NRK Sámi Radio har utarbeidet, viser at de mannlige kandidatene har høyere inntekt og større formue enn de kvinnelige kandidatene . Marianne Balto mener dette viser det generelle bildet av samfunnet. Hun er imidlertid glad for at forskjellene ikke er så store i det samiske samfunnet.

– Det jobbes på flere felt for å få jevnet ut forskjellene. Sametinget bidrar blant annet med å hjelpe kvinnelige etablerere til næringsvirksomhet. Vi arbeider også for å hindre at gutter dropper videregående utdanning, og dette er med på å heve utdanningsnivået for menn, sier Ap-politikeren.

– Viktig for likestillingen

Aili Keskitalo er NSRs presidentkandidat. Hun synes inntekten er passelig i forhold til utdanningen hun har, og i forhold til gjelda hun har bygd opp. I 2007 var inntekten hennes 671.989 kr.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg synes ikke jeg er veldig mye bedre stilt enn mange andre, sier hun.

Hun sier avstanden mellom samiske politikere og "folk flest" er mye mindre enn i landet forøvrig.

Oversikten NRK har utarbeidet viser at det er mindre forskjell mellom samisk kvinner og samiske menn, enn det generelle inntektsstatistikker for landet forøvrig viser.

– Jeg er for likelønn. Likevel er jeg glad for at mange samiske kvinner har en stor økonomisk selvstendighet. Jeg tror dette er viktig for likestillingen i Sápmi, sier Keskitalo.

Voksne menn i fast arbeid

Ole Mathis Hetta er 3. kandidat på NSRs liste i valgkrets 7. I denne valgkretsen er det størst forskjell mellom mannlige og kvinnelige kandidater. Mennenes snittinntekt i 2007 var 349.548 kr, mens kvinnenes var 198.060 kr. Dette utgjør bare 57 prosent av mennens inntekt.

Ole Mathis Hetta

Ole Mathis Hetta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg tror forskjellen kan ha noe med alder å gjøre. Flere av de mannlige kandidatene er voksne folk som er ferdige med sin utdannelse og har fast jobb. Mange av de kvinnelige kandidatene har vært studenter eller delvis hjemmeværende småbarnsmødre, sier Hetta til NRK.

Han tror også mange av kvinnene som har tatt utdanning sørpå, reiser nordover og får gode jobber.

– Derfor blir forskjellen mellom kvinner og menn mindre i Sápmi, sier Hetta.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.