Hopp til innhold

– Hovedinntekten min er rovdyrerstatning

Reineier Mats Pavall får ikke slaktet så mye rein som han ønsker. Rovdyrene tar reinene. Han må bare erkjenne at nettopp erstatning for tap av rein er hans største inntektskilde.

Rein blør ihjel etter å ha blitt tatt av jerv.

Her er ei drektig simle som er blitt livstruende skadet av jerv. Reinen måtte avlives. Det er Lars Nikolas Kuhmunen fra Saltfjellet rbd som har filmet reinen.

– Det er ikke noe ønskelig situasjon for meg. Jeg vil at andre skal kunne ta del av et fantastisk produkt som er kortreist og sunt. Men nå er man redusert til lua i handa, og må be om vederlag for de dyrene jeg gir vekk til rovdyrene, sier Pavall.

Rovdyr og ørn er et stort problem for mange reinbeitedistrikt i Finnmark, Troms og Nordland.

Over halvparten av alle reinkalver som fødes i Nordland går tapt. Det viser tall fra Fylkesmannen i Nordland.

Fortvilte reineiere

– Fortvilte reineiere i Norge opplever for tiden svært store tap av reinkalver etter ørneangrep. Situasjonen er dramatisk, og kalvingen er såvidt begynt, sier Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

– Vi har en ørnebestand som er helt ute av kontroll, og den eneste muligheten man har for å forebygge kalvetap er å effektivisere skadefellingen slik at kalvetapene blir redusert, legger Jåma til.

Reineier Mats Pavall har ikke noe mot rovdyr, men mener det må være balansen mellom beitedyr og anta

Reineier Mats Pavall har ikke noe mot rovdyr, men mener det må være balanse mellom beitedyr og antall rovdyr.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ikke bare for penger

Reineieren fra Fauske i Nordland overtok reinflokken etter sin onkel for noen år tilbake. Selv om rovdyr spiser en stor del av hans omsetning og fortjeneste, har han likevel ikke tenkt å gi opp.

– Nå er man redusert til lua i handa, og må be om vederlag for de dyrene jeg gir vekk til rovdyrene.

Mats Pavall

– I fjor kom en fjerdedel av flokken bort i rovdyrtap. Bare på en liten måned i år mistet vi 40 rein, sier Pavall.

Pavall sier grunnen til at han driver med reindrift ikke bare er levebrød, men også kultur, og at han har er vokst opp med det.

– Det er mer enn penger som gjør at man driver på med dette. Hvis det var bare for penger, har jeg aldri drevet med rein. Jeg visste hva jeg gikk til.

Ta til vett

Hadde du betenkeligheter med å gå inn i reindrifta?

– Litt. For det er et valg, og mange ting er vanskelig i reindrifta. Men jeg kommer til å fortsette til jeg ikke har rein igjen. For vi må bare prøve så godt vi kan, ta år etter år, og se det an. Jeg håper og tror at myndighetene en gang tar til vett. Og jeg tror også at Norges befolkning en gang vil forstå at vi må ha en helhetlig tanke med det. Det må være slik at det går an å leve av reindrift. Men heller ikke slik at det ene slår ut det andre.

Feil retning

– Hvis vi Nordland og Norge skal ha en samfunnsutvikling som gjør at reineiere ikke kan leve av å produsere verdens reneste og fineste kjøtt på de fantastiske naturressursene vi har, så har samfunnet gått i feil retning. Det må vær liv laga for fortsatt reindrift i Nordland.

Uttalelsen kommer fra leder i Rovviltnemda i Nordland Siv Mossleth.

Siv Mossleth spør hva som er feil på bildet.

Leder i Rovviltnemda i Nordland Siv Mossleth spør hva som er feil med reinene på bildet, og følger opp selv med å forklare at dette er simler uten kalver. Et resultat av rovdyrpolitikken i fylket. Bildet er tatt av reineier Lars Nikolas Kuhmunen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Mossleth har spilt inn til klima og miljødepartementet om reduksjon av bestandsmål på rovvilt i Nordland, men hun tror at det tar sin tid før man kan gi beitebrukerne større forhåpninger for fremtiden.

– Jeg ser for meg at vi kommer til å få reduksjon i bestandsmål. For det er ikke noen faglig begrunnelse for at Nordland skal ha en så høy rovdyrbestand som de har i dag.

Ikke forholdsmessig i dag

Nordland har rundt 15.000 rein. Finnmark har ti ganger så mye. Likevel har de to fylkene fastsatt omtrent samme bestandstall på rovdyr. Dette skulle vel borge for at antall rovdyr i Nordland skulle vært redusert?

– Jeg synes det burde være forholdsmessig. Vi går jo inn for reduksjon av bestandsmålet. Vi har færre rein. Likevel har vi like mange rovdyr som i Finnmark. Nordland kan tåle, men på langt nær så mye som nå.

Ubalanse

For den unge reineieren Pavall er det bare en ting som nytter for at han skal slippe å stå med lua i handa og be om erstatning.

– Det er å redusere rovdyrbestanden. Det er nok det som må til for å sikre rovdyras eksistens på lang sikt også. Kommer vi i den situasjonen at rovdyrene utkonkurrerer oss som er reineiere, og det er ikke så langt fram i tid, slik hastigheten har gått nå på tapene, så har man for lav inntekt. Og da må man slakte ned. Hva står rovdyrene igjen med da? Matkilden på vinteren er borte. Og naturen er i ubalanse.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat