Hopp til innhold

– Hjelper med å få gransket hvordan staten har behandlet samer

Per Fugelli setter spørsmålstegn ved utnevnelsen av Per-Willy Amundsen som justisminister. – Løfter fornorsking av samene til nasjonalt nivå, sier jurist.

Per fugelli ser i kamera ikledd hvit skjorte og karakteristisk sløyfe.

Per Fugelli vil ha svar på hvorfor statsministeren valgte Per-Willy Amundsen som justisminister.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

I en kronikk i VG stilte professor i sosialmedisin, Per Fugelli, et direkte spørsmål til statsminister Erna Solberg:

– Hvilket signal sender du til samene ved å utnevne Per-Willy Amundsen til justisminister – og gåte over gåte: Hvorfor gjør du det?

Da Per Willy Amundsen ble valgt til justisminister kom det mye kritikk fra samiske miljø. Han nektet blant annet å svare på samiske spørsmål.

Jurist med doktorgrad i menneskerettigheter mener det er bra at Per Fugelli løfter fornorskning av samene til nasjonalt nivå.

– Denne politikken er kun blitt diskutert i Sametinget og i det samiske samfunnet. Den ikke løftet til høyere nivå, slik den hadde fortjent, sier Laila Susanne Vars.

Per-Willy Amundsen

Per-Willy Amundsen ble utnevnt som justisminister til store protester fra samisk hold.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Svart kapittel

Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie, uttalte Erna Solberg på 100-årsdagen for det første samiske landsmøtet i Trondheim.

– Men det svarte kapitlet finnes fortsatt i Frps program, mener Fugelli.

Han trekker blant annet frem at Fremskrittspartiet både vil legge ned Sametinget, benekter at samene er en urbefolkning og vil gjeninnføre norsk som hovedspråk i skolen også i samiske områder.

Professoren trekker også frem flere av justisminister Per-Willy Amundsens uttalelser:

Laila Susanne Vars

Jurist Laila Susanne Vars mener at Per Fugelli hjelper til med å få gransket statens fornorskning av samene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hjelper

Fugelli kan hjelpe til i jobben som gjøres med å få i gang en sannhetskommisjon, en gransking på hvordan staten har behandlet samer, tror juristen.

– Per Fugelli retter direkte spørsmål til myndighetene, og spør direkte om fornorskningspolitikken er avsluttet fra statens side, sier Laila Susanne Vars.

Hun har blant annet vært visepresident i Sametinget, og jobber nå som fagdirektør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Selv om Frp har vært stille i samepolitiske spørsmål i regjeringen, så vil Per Fugelli ha svar på spørsmål om verdier, tror hun.

– Når en statsminister velger politiske ledere, så har hun også valgt ledere med forskjellige verdier som samfunnet kan godta. Verdier som ikke er diskriminerende.

– Per-Willy Amundsen har uttalt forunderlige ting om samiske saker. Blant annet satt spørsmålstegn om samene er et urfolk, selv om det er akseptert i Norges høyeste domstol. Det er ingenting å stille spørsmål om egentlig.

– Samiske samfunnet henger etter

Fornorskningskonsekvenser er i dag synlige i vårt samfunn, understreker Vars.

– Vi ser i dag at mange samer ikke behersker samisk, og at mange samer ikke vet at de er samer.

– Vi ser også at det samiske samfunnet fortsatt i dag henger etter blant annet når det gjelder opplæring i samisk språk og historie. Dette fordi store deler av samisk historie har vært preget av en statlig politikk som hadde som mål at samiske språk og kultur skulle forsvinne, sier Vars.

Slike tunge saker har vært tungt å prate om, fordi det har vært overgrep mot det samiske folk, mener hun.

– Det har vært vanskelig for politiske ledere å snakke om dette, eller å trekke det frem.

Hverken Amundsen eller Solberg har kommentert

NRK har vært i kontakt med både Statsministerens kontor og justisdepartementet. Statsminister Erna Solberg har foreløpig ikke kommentert saken, hun er på utenlandsreise.

Mens justisminister Per-Willy Amundsen ønsker ikke å kommentere Per Fugellis brev til statsministeren, og henviser til kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvaret for spørsmål som angår samer.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK