Hopp til innhold

– Et eksempel på hersketeknikk

Professor Berit Ås synes det er uforskammet av Jánoš Trosten å angripe Kirsten Appfjell Eira i Sametinget. – Det er professoren som bruker hersketeknikk, svarer Trosten.

Berit Ås

Feminist og politiker Berit Ås

Foto: Pressebilde

Det var under siste sametingsplenum at sametingsrepresentant Jánoš Trosten sa fra talerstolen at han blir forundret når han hører at samer har samme rettigheter over hele landet, slik representant Kirsten Appfjell Eira påstår . Trosten sa også at han forventer at representantene begynner å lære seg samisk.

– Gjør henne til skam

Feminist og politiker Berit Ås synes det er dårlig gjort av Trosten å angripe sørsamenes eneste kvinnelige representant Kirsten Appfjell Eira.

– Jeg synes det er ganske uforskammet, det er dårlig oppførsel, men hvis vi skal putte det inn i en slags teori så kan vi si at det er et eksempel på en hersketeknikk på den måten at han gjør jo henne til skam, sier Berit Ås.

Professor Berit Ås var den som identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, når de overses eller ignoreres.

Sametingsrepresentant Jánoš Trosten synes lite om professorens uttalelser.

Janoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

– Det er professoren som angriper meg. Hun bruker selv en kvinnelige hersketeknikk overfor menn: Menn skal ikke lenger kunne si noe og nærmest holde seg unna samfunnsdebatten, sier han til NRK Sámi Radio.

– Jeg liker heller ikke at det kommer en professor sørfra og forteller at den etikken og moralen hun står for, er den eneste korrekte. Berit Ås er med på å undertrykke meg som mann, sier Trosten.

– Sjikane

Ås kan på ingen måte akseptere Trostens angrep på sørsamenes eneste kvinnelige representant.

– Det snakkes om at alle samer skal ha rettigheter, men så reduserer han jo det ved å si at det gjelder selvfølgelig samer i Kautokeino, ikke sørsamer, for hvis sørsamene skal ha samme rettigheter så må rettighetene nærmest reduseres i Kautokeino. Sånn forstår jeg hva han sier, og det virker som om det er en minoritet som undertrykker en minoritet. I alminnelig folkelig språk kaller vi det sjikane.

Ås sier at hun tenker automatisk på om en dame fra Kautokeino ville sagt det samme til Appfjell Eira.

– Jeg tror dette har litt å gjøre med patriarkat og litt med at det er en overordnet gruppe som forholder seg negativt til en underordnet gruppe og det er det helt sentrale i hersketeknikkene. Hvis det er en gruppe som lenge har hatt en overordnet posisjon, så har en nærmest lært seg at en har rett til å si noe nedsettende eller usynliggjøre en minoritet innen den minoriteten, så jeg putter det inn i den teoretiske rammen jeg kaller mannlige hersketeknikker, sier Ås.

– Undertrykking

Styremedlem i den samiske kvinneorganisasjonen, Sámi NissonForum Gudrun Eriksen Lindi sier at slik angrep er diskriminering av kvinner.

– Jeg synes det viser undertrykking og at han ikke bryr seg om at sørsamene har samme rettigheter som nordsamene. Også ser han ned på en kvinnes kunnskap og talent og det synes jeg er undertrykking, sier Eriksen Lindi.

Korte nyheter

  • Dálkkádatministara vilbealli akšunerii ráđđehusa dálkkádatpolitihka vuostá

    Les på norsk.

    Dálkkádataktivisttat Folk mot fossilmakta-joavkkus akšunerejedje Oslo girdišiljus gaskavahko.

    Okta sis lea Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksena vilbealli. Nu čállá VG.

    Preassadieđáhusas celkojuvvo ahte sii háliidit muosehuhttit Gardermoenis girdijohtolaga, ja ahte ráđđehus vuolláičállá šiehtadusa bissehan dihte olju-, gássa- ja koallaroggama ja ávkkástallama ovdal 2030.

    – Sii galget leat nagodan sisa beassat, muhto eai leat guovllus mii lea anus, dieđiha Avinor NRK:ii.

    Avinor dieđuid mielde geavahedje akšunisttat šliipenrusttega botket áiddi. Politiijat bohte báikái jođánit, ja diibmu 06.15 ledje akšunisttat dolvojuvvon eret guovllus.

    Politiijat čállet NRK:i ahte akšunisttat ieža riŋgejedje gaskavahkku iđđes ja dieđihedje ahte sis lea miellačájáhus Oslo girdišiljus.

    – Mii oaččuimet johtilit oktavuođa ja gohčuimet sin guođđit ja dan čuvvo, dadjá operatiivvalaš jođiheaddji Gisle Sveen.

    Vebjørn Bjelland Berg og Anders Kristiansen fra aktivistgruppa Folk mot fossilmakta demonstrerte på Gardermoen onsdag morgen. De sitter på bakken med et banner som viser teksten folk mot fossilmakt på en rullebane som ikke er i bruk
    Foto: Folk mot fossilmakta
  • Luossa rahčá báhkkasis

    Les på norsk.

    – Buorre geassedálki ii leat buohkaide buorre - luossa rahčá lieggasis, čállá Getnjejohka/Kongsfjordelva Facebookčállosis.

    Jogas lea dál liegga čáhcetemperatuvra ja Bearralvági bivdiidsearvi čállá ahte searvvis čuvvot temperatuvrra jogas.

    Čállosis muittuhit maid ferte smiehttat go áigu «catch and release» oaggut. Sii leat oaidnán ahte dát guolástanvuohki lea lassánan bivdoeari gáržžideami dihte.

    Searvvi jođiheaddji Geir Kristiansen lohká ahte eai leat vuos bissehan «catch and release» bivdima.

    – Mii leat dáhtton Pasvik Kraft luoitit čázi Geatnjajávrris čázádahkii vuoi galbmo veahá. Dan sii áigot dahkat dál gitta bearjadahkii. Mii fertet dárkkistit ahte ii šatta badjel 20 gráda oainnat dalle bissehat catch and release, muitala Kristiansen.

    Både ved Kongsfjordelva og Storelva i Berlevåg brukes kunstig intelligens for å bekjempe pukkellaksen. Leder Geir Kristiansen i BJFF sier den unike løsningen letter arbeidet for de frivillige.
    Foto: Huawei Norge
  • Bekymret for bestanden av brunbjørn

    Naturvernforbundet er bekymret for den lave bestanden av brunbjørn i Norge.

    De mener det skytes for mye bjørn i Norge, og krever at Klima- og miljødepartementet reagerer.

    For et drøyt år siden ble det skutt en ung brunbjørn i Rollag, etter at den hadde tatt livet av flere sau.

    Naturvernforbundet mener blant annet at terskelen for skadefelling må høynes betydelig og at lisensjakta må avlyses.