Hopp til innhold

– Helst vil jeg leve i fred og ro

Reindriftsutøver Knut Magga avviste alle påstander om at Smuk-familien har hatt eneretten til vinterbeiteområde 5C i Sør-Varanger. – Tvert imot, mente Magga som er leder for distrikt 4/5B.

Tove-Lill Labahå Magga og Knut Magga

TÆRER PÅ KREFTENE: Reindriftsutøver Knut Magga forteller at det sliter på kreftene stadig å måtte forsvare sitt levebrød i retten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Rettsakas femte dag i Indre Finnmark tingrett ble viet til parts- og vitneutspørringer.

Mot slutten av utspørringen svarte Magga-familiens overhode at hans aller største ønske er å få lov til å leve i fred og ro med reindrifta.

Men slik har det ikke alltid vært. Urolighetene startet etter hans syn mer eller mindre fra slutten av 1980-tallet.

– Dette skyldes at reintallet til nabodistriktet, reinbeitedistrikt 6 (Smuk-familien), begynte å øke betraktelig. Og når reintallet øker, så må de ha mer beiteland, forklarte Magga.

Reprise

Det er andre gang at Knut Magga må forsvare familiens rett til å drive med reindrift. Den første rettssaken var i 1984 i Tana og Varanger herredsrett. Den gang mot østsamene i Neiden.

Østsamene følte at de var blitt presset ut av reindrifta, og krevde eksklusiv reindriftsrett i Neiden-området. Dersom østsamene hadde fått gjennomslag for sitt krav, ville Magga-familien bli fratatt sitt levebrød.

Men kravet om eksklusiv reindrift ble avvist i herredsretten. Samtidig ble østsamene i prinsippet innrømmet driftsrett, men overlatt til reindriftsforvaltningen for praktisk iverksetting.

Dommen ble anket til lagmannsretten som tok den opp i 1988. Men lagmannsretten kom til samme konklusjon som herredsretten. Høyesterett avviste anken.

– Stolt av min mann

Nå må Knut Magga på nytt forsvare familiens levebrød.

– Jeg er stolt av min mann som rakrygget forsvarer familiens rettigheter. Etter hvert har han jo fått en god erfaring, sier Tove-Lill Labahå Magga ironisk - men samtidig noe alvorstynget.

Og når mannen blir tørr i munnen under utspørringen, er kona snar med å bringe vannglass til ham.

Denne gang er stridens kjerne reinbeitedistrikt 5C. Smuk-famlien hevder at dette er deres vinterbeiteområde. De har gått til saksmål mot Magga- og Kalliainen familien med krav om eksklusive rettigheter til distrikt 5C.

– Etter siste verdenskrig er vi blitt forsøkt å bli kjeppjaget vekk fra området som tradisjonelt har vært vinterbeiteområde for reinsdyrene fra Nesseby, forklarte Iver Per Smuk i retten i går, talsmann for Smuk-familien i retten.

Kjenner ikke til noen konflikter

Han sammenlignet tilstandene med det som har skjedd i Golanhøydene .

Men verken Knut Magga eller Egil Kalliainen forstår hva Iver Per Smuk snakker om.

– Jeg har aldri hørt om slike konfliktepisoder som Smuk fortalte om i går, svarte Magga på direktespørsmål fra sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors som er dommer i rettssaken.

Det samme svarte også Egil Kalliainen i går. Han representerer reinbeitedistrikt 5 A i Pasvik.

Reindriftsutøver Egil Kalliainen

Reindriftsutøver Egil Kalliainen er lei av å måtte bla i dokumenter.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Magga- og Kalliainen-familien hevder at Reinbeitedistrikt 5C er deres felles vinterbeiteområde, og at Smuk-familen har siden 1990-tallet tatt seg til rette i dette området.

Lærte reindrift av sin far

Knut Magga startet som aktiv reindriftsutøver i 1964 som 14 åring, og overtok flokken etter sin far, Ole Anders Magga, i Reinbeitedistrikt 4/5 B, Cizášnjárga-Sállan/Spurvneset – Skogerøya.

I følge bruksreglene godkjent av myndighetene, har reinbeitedistriktet fått sine nåværende grenser ved forordning av 17. mars 1937.

– Min far har fortalt meg at grensene som ble trukket den gang, ble akseptert i hans tid, fortalte Magga i retten.

Historiker som vitne

Historiker Steinar Wikan

OMFATTENDE MATERIALE: Historiker Steinar Wikan hadde mye strev med å bære dokumentene hadde med seg til retten.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Men partene strides om hvorvidt denne gamle ordningen fortsatt er gjeldende i dag.

Også beskrivelsen av den historiske utviklingen av reindrifta i Sør-Varanger området strides de om.

Advokatene til Magga-familien hadde i dag hentet historiker Steinar Wikan fra Svanvik som vitne for den faktiske bruken av området. Wikan har historie og arkeologi som fag på universitetet, og har skrevet flere bøker.

Deriblant boka ”Grenselandet i øst”. Wikan har derfor godt kjennskap til grensedragningen mellom Norge og Russland. Han har også skrevet boka ”Grensebygda Neiden: møte mellom folkegrupper og kampen om ressursene.”

Det russiske riket strakte seg helt til Neiden da tsarens menn fikk fotfeste på Kolahalvøya på 1500-tallet.

I retten forklarte Wikan at Sør-Varanger ble brukt som felles reinbeiteområde for Russland og Norge før grensefastsettelsen mellom Norge og Russland i 1826.

Omfattende kildemateriale

Wikan har i sitt arbeid brukt et omfattende kildemateriale. Primærkildene er tingbøker i riksarkivet og statsarkivet.

Historiker Steinar Wikan

Her viser historiker Steinar Wikan hvor beitegrensene gikk i tidligere tider.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Men også fylkesmannens -, sorenskriverens -, lappefogdens -, lensmannens-, politimesterens- , private-, Justisdepartementets- og Landbruksdepartementets arkiver er blitt gjennomgått.

– Ikke minst reindriftsinspektørens arkiv er viktig i denne sammenheng, forklarte Wikan.

– Men hva med kildekritiske og partiske vurderinger, ville dommeren vite.

– De partiske forholdene er vanskelig å vurdere. Men alle arkiver har feilkilder. Det får man også når noen tolker materialet. En tolkningsfeil som kommer inn, blir til slutt en selvfølgelighet og sannhet. Ved brev er det jo brevskriverens subjektive ting som fremstilles, svarte Wikan.

– Enn de språklige og kulturelle forhold. Har dette noen betydning, spurte dommeren.

– Det har det. Folk som kommer utenfra har ikke kjennskap til lokale eller etniske forhold, svarte Wikan.

– Har du tatt hensyn til dette, ville dommeren vite.

– Prøver det. Og hvis det er noe, så har jeg bemerket det i kommentarene.

– Ingen tilfeldige grenser

Etter anmodning fra dommeren, forklarte Wikan prosessen frem til den såkalte 1937-forordningen som er sentralt dokument i rettssaka.

I følge ham hadde myndighetene lenge ønsket å få orden på reindrifta i Sør-Varanger. 1937-forordningen ble foreslått av daværende fylkesmann.

– Landbruksdepartementet tok forslaget kun til etterretning, forklarte Wikan.

– Var grensedragningen av reinbeitedistriktene tilfeldig, ville dommeren vite.

- Nei, det tror jeg ikke. Tror at grensene ble trukket etter aktuelle bruk, svarte Wikan.

Han kunne ikke svare om Varanger fjellsamer var involvert i prosessen med å trekke grensene. Varanger fjellsamer er identisk med nåværende reinbeitedistrikt 6 (Smuk-familie).

Anerkjent av myndighetene

Men i følge Wikan er grensedragningen blitt anerkjent av myndighetene i ettertid. Distrikt 6 hadde heller ingen rettigheter som hindret myndighetene til å regulere vinterbeitene i distrikt 5.

Dette er ensbetydende med det som Magga-familiens advokater hele tida har hevdet i retten.

Etter deres mening regulerer 1937-forordningen beitebruken i Sør-Varanger og videreførte distrikt 4/5Bs (Magga-familiens) rett til bruk av distrikt 5C som vinterbeite.

– Forordningen har ikke blitt endret og er fremdeles gyldig, hevder advokatene Johan Fredrik Remmen og Ingvild Bråthen, henholdsvis prosessfullmektig og rettslig medhjelper for Magga-famlien.

Påstår full frifinnelse

De påstår derfor full frifinnelse av reinbeitedistrikt 4/5 B (Magga-familien), og at de tilkjennes sakens omkostninger.

Også advokat Geir Haugen påstår full frifinnelse av sin klient, Reinbeitedistrikt 5 A Pasvik som er ensbetydende med Kalliainen-familien. I tillegg vil han ha eksklusiv rettigheter til Kalliainen-familien i det omstridte området. Men de ønsker ikke å utelukke Magga-familien fra å bruke området.

Rettssaka er i utgangpunktet vurdert å vare i to uker, men er nå cirka en dag foran skjema. Mandag fortsetter de med vitneutspørringer. Sorenskriveren regner med at prosedyren kan starte senest tirsdag.

Korte nyheter

  • Golbma guovžža báhččon Trøndelágas

    Davvi-Trøndelagas Lijres bážii almmái guovžža guvttiin čivggain sotnabeaivve. Almmái čuoččuhii guovžžaid fallehan misiid ja son almmuhii ieš bolesiidda, ahte lea šaddan báhčit. Boles lea dutkagoahtán ášši. -Ášši oktavuođas lea okta balahuvvon olmmoš, dieđiha bolesadvokáhta Ole Andreas Aftret preassadieđáhusas.
    Luondduvalljodatlága mielde oažžu goddit spire, jos dat falleha bohccuid. -Sii leat dutkagoahtán leago ná geavvan ja árvvoštallet ášši dan vuođul, dadjá Aftret.

  • Barentsčállingottis ain doaibma

    Barentsčállingotti galggašii heaittihit go oktasašbargu lea nohkan ja das eai leat šat dat doaimmat mat leamašan, dan, oaivvilda Nordlys-áviisa politihkalaš redaktevra Skjalg Fjellheim. -Dáid Ruošša ja Norgga oktasašbargui oaivvilduvvon ruđaid sáhttá baicce eará doaimmaide geavahit, oaivvilda Fjellheim. Suinna ii leat ovtta oaivilis čállingotti jođiheaddji Lars Georg Fordal. - Vaikko vel soahti Ukrainas lea bissehan buot politihkkalaš ja almmolaš oktasašbarggu Ruoššain de Barentsčállingottis lea ain doaibma, dadjá Fordal.

    Leder for Barentssekretariatet Lars Georg Fordal
    Foto: Morten Jentoft, NRK
  • Thunberg skeŋkii 30 000 euro Sámi nuoraide

    Ruoŧŧelaš birasaktivista Greta Thunberg skeŋkii Suoma Sámi Nuoraid searvái 30 000 euro dálkkádatbargui. Thunberg oaččui 30 000 ( sullii 312 000 Nok) Maailmanmuttajat-bálkkašumi Niemi Palvelut Oy fitnodagas dálkkádatbarggus ovddas ja dán son attii skeaŋkan Sámi Nuoraid searvái mii ávvudii 30 jagis vahkuloahpas. Thunberg mearridii skeŋket bálkkašumis nuoraid searvái go leat buori barggu bargan dálkkádatrievdademiid oktavuođas.

    –Eamiálbmogat dovdet ja gillájit dálkkádatrievdademiid váikkuhusain ovddimus ja maiddái eastadit dálkkádatrievdademiid. Danne investeren sin bargui ja árbedihtui lea seamma go dálkkádaga suodjaleapmi, dajai Thunberg videosártnistis.
    -Sii barget boahttevuođa ovdii go barget dálkkádatbargguin ja dál sii besset eanet oassálastit dálkkádatságastallamiidda, dadjá Suoma Sámi Nuoraid searvvi ságadoalli Petra Laiti, čállá YLE Sápmi.

    Greta Thunberg var med på pressekonferansen via Zoom.
    Foto: WHO