– Helseproblemer kan skyldes krigen

Befolkningen i Finnmark sliter fortsatt med problemer etter krigen.

Frigjøringen av Finnmark

November 1944. En norsk militæravdeling fra Skottland, 2. Bergkompani, er kommet til Sør-Varanger og marsjerer inn i Kirkenes på fotografiet fra krigsarkivet. Avbildede omtales ikke i artikkelen.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Øyvind Finne

Forfatter Øyvind Finne.

Foto: Anne Olli

Det hevder forfatter og sosionom Øyvind Finne.

– Det er en kjent sak at Finnmark har scoret lavest på de positive levekårsvariabler. Vi husker levekårsvisa fra Honningsrevyen. På den tiden fantes egentlig ikke noen forklaring på hvorfor vi hadde høyest alkoholbruk, flest skilsmisser og mye av det meste som er negativt, sier Finne til NRK Sámi Radio.

Psykiske plager

– Sosial arv er et velkjent begrep i samfunnsforskningen. Hvorfor skulle det ikke være en sosial arv i Norge etter de som opplevde de største krigspåkjenningene? spør Finne, som har skrevet boka «Krigen som aldri slutter» og selv har arbeidet innen psykiatrien.

Han var i Karasjok denne uken i forbindelse som innleder under en temakveld i serien "Karasjok anno 1960" som SVD Museasearvi har arrangert jevnlig siden september.

Finne mener at Sverige opplevde stor framgang fordi landet slapp unna krigens herjinger. Også andre deler av Norge kom heldigere ut enn landets nordligste fylke.

– Mørefiskere og områdets industri har fått et forsprang på Finnmark som vi ikke har klart å ta igjen.

Finne viser til at barn opplevde mye brutalitet og at fylket fikk krigsskadde barn.

– I mange hjem hadde fedre psykiske plager.

En skadet generasjon

– Det finnes mange tilfeller hvor fedre har vært så skadet at neste generasjon selv har blitt skadet.

Han mener at helsevesenet ikke har erkjent at det har med en generasjon å gjøre som er et produkt av andre verdenskrig.

– Jeg har inntrykk at man mest har prøvd å forklare helseproblemer i Finnmark med dårlig skjulte, nærmest rasistiske forklaringer. Den kalde krigen førte til at det ble satt et lokk på Finnmarkbefolkningens opplevelser og at man måtte lete etter andre forklaringer - at vi var svake.

Få helter fra fylket

Makta har definert heltene, mener forfatteren. «Gutta på skauen» ble et begrep, mens modige fra Finnmark var det få som snakket om.

– Det var ikke kommunister og venstre-radikalere som ble helter. Veldig mange av de som har blitt dyrket som helter i Norge har tilhørt høyresiden i politikken. Mye er forvridd, og forblir forvridd. Jeg vet om mange som gjorde en innsats med fare for sitt liv.

Han mener at spesielt Finnmarks kvinner gjorde en stor innsats under andre verdenskrig.

– Vi har på en måte blitt stakkarsliggjort. Jeg mener at dette er en hovedforklaring på hvorfor Finnmark har hatt problemer på en rekke områder, sier Finne til NRK Sámi Radio.