Hopp til innhold

– Helseproblemer kan skyldes krigen

Befolkningen i Finnmark sliter fortsatt med problemer etter krigen.

Frigjøringen av Finnmark

November 1944. En norsk militæravdeling fra Skottland, 2. Bergkompani, er kommet til Sør-Varanger og marsjerer inn i Kirkenes på fotografiet fra krigsarkivet. Avbildede omtales ikke i artikkelen.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Øyvind Finne

Forfatter Øyvind Finne.

Foto: Anne Olli

Det hevder forfatter og sosionom Øyvind Finne.

– Det er en kjent sak at Finnmark har scoret lavest på de positive levekårsvariabler. Vi husker levekårsvisa fra Honningsrevyen. På den tiden fantes egentlig ikke noen forklaring på hvorfor vi hadde høyest alkoholbruk, flest skilsmisser og mye av det meste som er negativt, sier Finne til NRK Sámi Radio.

Psykiske plager

– Sosial arv er et velkjent begrep i samfunnsforskningen. Hvorfor skulle det ikke være en sosial arv i Norge etter de som opplevde de største krigspåkjenningene? spør Finne, som har skrevet boka «Krigen som aldri slutter» og selv har arbeidet innen psykiatrien.

Han var i Karasjok denne uken i forbindelse som innleder under en temakveld i serien "Karasjok anno 1960" som SVD Museasearvi har arrangert jevnlig siden september.

Finne mener at Sverige opplevde stor framgang fordi landet slapp unna krigens herjinger. Også andre deler av Norge kom heldigere ut enn landets nordligste fylke.

– Mørefiskere og områdets industri har fått et forsprang på Finnmark som vi ikke har klart å ta igjen.

Finne viser til at barn opplevde mye brutalitet og at fylket fikk krigsskadde barn.

– I mange hjem hadde fedre psykiske plager.

En skadet generasjon

– Det finnes mange tilfeller hvor fedre har vært så skadet at neste generasjon selv har blitt skadet.

Han mener at helsevesenet ikke har erkjent at det har med en generasjon å gjøre som er et produkt av andre verdenskrig.

– Jeg har inntrykk at man mest har prøvd å forklare helseproblemer i Finnmark med dårlig skjulte, nærmest rasistiske forklaringer. Den kalde krigen førte til at det ble satt et lokk på Finnmarkbefolkningens opplevelser og at man måtte lete etter andre forklaringer - at vi var svake.

Få helter fra fylket

Makta har definert heltene, mener forfatteren. «Gutta på skauen» ble et begrep, mens modige fra Finnmark var det få som snakket om.

– Det var ikke kommunister og venstre-radikalere som ble helter. Veldig mange av de som har blitt dyrket som helter i Norge har tilhørt høyresiden i politikken. Mye er forvridd, og forblir forvridd. Jeg vet om mange som gjorde en innsats med fare for sitt liv.

Han mener at spesielt Finnmarks kvinner gjorde en stor innsats under andre verdenskrig.

– Vi har på en måte blitt stakkarsliggjort. Jeg mener at dette er en hovedforklaring på hvorfor Finnmark har hatt problemer på en rekke områder, sier Finne til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • 100 olbmo leat duššan johtolagas

    100 olbmo leat duššan johtolagas dán rádjai dán jagi, oktanuppelohkái eambbo go diibmá seamma áigge. 19 olbmo dušše jámas johtolagas čakčamánus. Nu šattai čakčamánnu dán jagi vearrámus lihkohisvuođamánnu dán rádjai. Ain leat mánát ja nuorat vuollel 25 jagi geain lea eanemus lassáneapmi. Dán muitala Trygg Trafikk

    En bil har kollidert og står i en grøft ned mot E14 (sees i bakgrunnen)
    Foto: Bjarte Johannesen / NRK
  • Anders S. Buljo blir ordfører i Kautokeino

    Flyttsamelista, Samelista, Árja og Høyre har i en drøy uke jobbet med en felles politisk plattform i Kautokeino.

    Det opplyser Anders S. Buljo (Flyttsamelista) til sagat.no.

    – Av posisjonene er det avklart at jeg blir ordfører, Samelista får varaordfører og Árja setteordfører, sier Buljo til nettavisen.

    Buljo var varaordfører i Kautokeino, da Johan Vasara (Ap) var ordfører i kommunen.

    Valgvinner i Kautokeino, Anders Buljo, Flyttsamelista
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Aksjonist Mihkkal Hætta invitert til Stortingets åpning

    Loga sámegillii.

    I dag åpnes det 168. storting og i den anledningen får politikerne invitere gjester.

    Rødt-politiker Geir Jørgensen har invitert den samiske aksjonisten Mihkkal Hætta, som skal ha bodd i en lavvo utenfor Stortinget siden valgdagen 11. september.

    – Jeg har invitert Mihkkal fordi jeg mener at han virkelig trenger å være der. Når de tre statsmaktene som vi har i Norge er samlet på denne høytidelige dagen, med det dystre bakteppet som Fosen-dommen er, og at vi har et pågående menneskerettighetsbrudd, så synes jeg det er viktig at vi har representanter fra reindrifta med inn i salen i dag, sier Jørgensen.

    Hætta synes det er gøy å inviteres inn på Stortinget, og sier at det er spesielt viktig for ham å vise sin protest.

    – Det er veldig stas at jeg får være med på åpningen og vise hva jeg synes. Jeg drar dit i vrengt kofte og minner de om det pågående menneskerettighetsbruddet, sier Hætta.

    Rødt-politiker Geir Jørgensen inviterer aksjonist Mihkkal Hætta til Stortingets åpning
    Foto: Mette Ballovara / NRK