Hopp til innhold

– Han er en levende legende

Dokumentaristen Johs. Kalvemo ble lørdag under urfolks filmfestivalen «Skábmagovat» hedret med presentasjon av en mastergradsoppgave over hans arbeid.

Johs. Kalvemo og Anne Kirste Aikio

En stolt Johs. Kalvemo poserer sammen med en smilende Anne Kirste Aikio.

Johs. Kalvemo

Johs. Kalvemo i kjent positur.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var naturlig for meg å velge nettopp Johs. Kalvemo som objekt for dette prosjektet. Han er jo en levende legende, sier Anne Kirste Aikio (27).

Den unge forskeren fra Enare studerte i fjor ved Giellagas instituttet ved Universitetet i Uleåborg i Finland. Hun tok hovedfag i kulturforståelse og studerer i tillegg filmkunnskap.

I mastergradsoppgaven har hun fortalt moderne samisk historie gjennom arbeidet til journalisten og dokumentaristen Johs. Kalvemo.

En beveget Johs. Kalvemo

Mastergradsoppgaven er kalt «En moderne medieforteller». Aikio har konsentrert forskningen om Kalvemos produksjon i perioden 1986-2003. Til sammen er det snakk om mer enn 30 filmer.

Johs. Kalvemo (62) er fortsatt aktiv som reporter i nyhetsredaksjonen ved NRK Sápmi. Han synes det er en stor ære at noen har tatt seg tid til å forske på hans journalistiske arbeid.

– Det er fint at noen har analysert mitt arbeid og at jeg får ta del i denne analysen mens jeg fortsatt er i live. Det kan vel bety at jeg har gjort noe som er verdt å legge merke til, sier en beveget Johs. Kalvemo.

Anne Kirste Aikio mener at hun gjennom å fortelle om Kalvemos arbeid også kan fortelle om viktige hendelser og personer i moderne samisk historie.

– Han har vært tilstede som journalist stort sett ved de fleste historiske samiske hendelsene, som har skjedd de siste tiårene. Derfor er det så interessant å forske på hva han har fortalt i forbindelse med disse hendelsene, forklarer Aikio.

Amputert feiring 1

Skábmagovat er en liten filmfestival i Enare i Nord-Finland som viser film laget av samer, av andre om samer og film fra andre urfolksområder.

Veiviseren

«Veiviseren» med Mikkel Gaup i hovedrollen anses som en milepæl innen samisk fiksjon.

Under årets festival var det også planlagt feiring av 25 år med samisk fiksjonsfilm. Nils Gaups «Veiviseren» hadde sin premiere i 1997 og anses av mange som den første samiske fiksjonsfilmen laget av en same og med stort sett bare samiske skuespillere.

Feiringen ble imidlertid en smule amputert da hovedpersonen selv og flere andre inviterte samiske filmskapere måtte melde avbud. Nils Gaup har flere ganger tidligere deltatt i Skábmagovat, men i år kunne han ikke komme fordi han var opptatt med andre ting.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sajos, sametingsbygget i Enare, Finland

NY STORSTUE: Det nye kultur- og parlamentsbygget «Sajos» er de finske samenes nye stolthet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Amputert feiring 2

Arrangørene av Skábmagovat ønsket også å slå et slag for nye, fremadstormende unge samiske filmskapere.

Aslak Paltto

Festivalleder Aslak Paltto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det ble vist filmer av filmskapere som Marja Bål Nango, Anne Merete A. Gaup, Elle Sofe Henriksen, Ken Are Bongo og Per-Josef Idivuoma. Alle disse har på hver sin måte gjort seg bemerket med sine produksjoner i andre filmfestivaler.

Bare sistnevnte hadde anledning til å være tilstede. De andre var, som seg hør og bør, enten opptatt av å spille inn ny film eller å skaffe seg midler for sin neste produksjon.

– Vi hadde invitert flere unge samiske filmskapere hit, men denne gang passet det ikke for alle. Derfor ble det som det ble, forklarer festivalleder Aslak Paltto.

Per-Josef Idivuoma er ikke helt sikker på om han tilhører en ny samisk «filmbølge», men han ser flere likhetstrekk mellom seg selv og de andre unge samiske filmskaperne.

– Vi har alle historier vi gjerne vil fortelle og vi forteller dem mer enn gjerne, sier Per-Josef Idivuoma litt kryptisk. Under festivalen ble hans nye fiksjonskortfilm «Successfully Lucky Day» vist til publikum i den nye samiske storstuen «Sajos» midt i Enare sentrum.

Per-Josef Idivuoma

Per-Josef Idivuoma (29) var den eneste representanten for de unge samiske filmskaperne under årets festival.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.