Hopp til innhold

– God dag, Giske! – Økseskaft

Naturvernforbundet i Finnmark sammenligner statsråd Trond Giskes svar på deres brev med et velkjent folkeeventyr i Asbjørnsen og Moe's.

Talvivaara gruve

GRUVEDRIFT: Naturvernforbundet i Finnmark mener Nærings- og handelsminister Trond Giske fullstendig unnlater å svare på spørsmålene om arealbruk i Finnmark. (Talvivaara gruver i Finland er brukt som illustrasjon.)

Foto: Pressebilde / talvivaara.com

– Dette eventyret handler om en tunghørt mann som smir på et økseskaft, og ser for seg hvilke spørsmål han skal få. Nå har Giske fått noen spørsmål, og så blir det ikke svart på de spørsmålene, sier leder for Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, og kommer med kraftig kritikk til Giskes svar på deres spørsmål om bruk av areal i Finnmark.

Spørsmålene som Naturvernforbundet har stilt til Nærings- og handelsminister Giske er konkrete, men Reinholdtsen mener altså at ministeren fullstendig har utelatt å svare på dem.


Naturvernforbundets seks spørsmål lyder følgende:

  1. Hvilken reindriftsfaglig ekspertise bygger Næringsdepartementet denne uttalelsen på?
  2. Kan du legge fram eksempel på gruver i reindriftsområder som ikke har skada reindrifta?
  3. Hva er nytt med moderne gruvedrift, som gjør at denne kan drives uten å forstyrre reindrifta?
  4. Det er brukt 100 millioner statlige kroner på å leite malm. Hvor mye har man brukt på utvikling av miljøvennlig gruveteknologi?
  5. Dersom det viser seg umulig å drive gruver uten å skade reindrifta, vil du da stoppe disse gruvene, eller er det reindrifta som må vike?
  6. Hvem har i dag den sterkeste juridiske retten til de omstridte områdene, reindrifta som har vært der i flere hundre år eller gruveselskap som fikk sin leiterett for få år siden?

Reinholdtsen mener at disse spørsmålene ikke bare bør være mulig å svare på, men at de må være mulige å svare på.
– De er mulige å svare på, og de må man finne svar på. Man kan ikke bare fortsette å bare ta bit etter bit av Finnmark, slik at til slutt sitter man i et hjørne, og bærekraftige næringer som reindrifta er fortrengte.

Gunnar Reinholdtsen og Svein Lund

Leder for Naturvernforbundet Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, sammenligner Trond Giskes svar med svarene til mannen i eventyret «God dag, mann! Økseskaft». I bakgrunnen er Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Kautokeino. (Bildet er tatt ved en annen anledning.)

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Ber om svar før valget

Han viser til at det ikke er lenge til valgurnene åpner, dermed er det viktig at folk i Finnmark og resten av landet vet hvordan regjeringen har tenkt å forvalte de landskapsmessige ressursene, slik at det er mulig å ta stilling til hva man ønsker å stemme på.

Besynderlig synes han det er at de vestlige landene nå må se til tidligere u-land for å finne mer bærekraftig teknologi. Han tar eksempel i India, der det jobbes hardt for at landområdene skal være så ubererørte som mulig etter gruvedrift, og største delen av massene som taes ut skal anvendes.

Utdrag fra brevene

Naturvernforbundet i Finnmark har derfor sendt et nytt brev til ministeren, der de ber om å få konkrete svar. I brevet til Giske skriver de:

Trond Giske

Nærings- og handelsminister Trond Giske legger vekt på dialog og sameksistens mellom ulike næringer i gruvespørsmål. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Vi har lest grundig gjennom svaret ditt, men er ikke i stand til å se at du har svart på noen av disse spørsmåla. Brevet gir snarere uttrykk for allmenn ønsketenkning om at alle skal ta hensyn til hverandre og løse problema i fred og fordragelighet. Disse prinsippa kan alle slutte seg til, problemet er hvordan du vil løse de konfliktene som vi har pekt på, og det svarer du ikke på.»

Utdrag fra Giskes svar på det første brevet:

«Forvaltning og utvinning av mineralressurser må vurderes ut fra både verdiene virksomheten kan tilføre samfunnet, men også eventuelle ulemper virksomheten kan påføre annen næringsvirksomhet, samfunnet for øvrig og naturmiljøet. Etter mineralloven skal det ved vurderingen av om det skal gis en tillatelse, legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Også hensynet til miljømessige konsekvenser av utvinning skal ivaretas. Mineralloven åpner også for å stille vilkår, for eksempel om forbud mot eller begrensninger i mineralaktiviteter i kalvingsperioder, trekkperioder m.m. Slike vilkår stilles i en rekke tillatelser. Muligheten til å stille vilkår skal sikre en fleksibel løsning der ulike hensyn balanseres mot hverandre.


Jeg la fram en strategi for mineralnæringen 13. mars 2013. Hensynet til en bærekraftig næring som kan leve side om side med andre næringer og interesser, som driver miljømessig forsvarlig og som er godt forankret i lokalsamfunnet, er en rød tråd i strategien. Denne tilnærmingen er også sentral for å sikre sameksistens mellom mineralnæringen og reindriftsnæringen.»


I eventyret om den svært tunghørte mannen som lager økseskaft har han sett for seg hvilke spørsmål lensmannen kommer til å stille han da han kommer på besøk. Mannen svarer slik som han har bestemt seg uten at han hører hvilke spørsmål lensmannen har. Det er dette Naturvernforbundet mener Giske gjør i sitt brev, og de synes denne måten å svare på er uholdbar.


Nærings- og handelsdepartementet, ved kommunikasjonssjef Trond Viken, viser til brevet fra statsråden til Naturvernforbundet, og har ingen ytterligere kommentarer.

Korte nyheter

  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Ánndaris Rimpi skal lede Samiske Komponister

    Loga sámegillii.

    Ánndaris Rimpi er en lulesamisk komponist, lydkunstner og sanger fra Oalloluokta i Jokkmokk kommune. Rimpi er valgt til å lede Samiske Komponister

    Han komponerer danseforestillinger, teatre, kunst og kor. Han deltok også på årets Sámi Grand Prix, og har skrevet musikk til Carte Blanche, Det norske teatret, og er representert på Nasjonalmuseet.

    Rimpi har ambisjoner for embetet:

    – Jeg vil gjerne vise den utrolige bredden som finnes blant våre medlemmer, sier Rimpi til NRK.

    – Fra lydkunstnere, populærmusikkkomponister, musikkprodusenter til komponister av klassisk musikk og eksperimentell samisk musikk.

    Ánndaris Rimpi
    Foto: Luke Meisel