– Galt å grise til sameflagget

Sameflagg med dødningehode og maskingevær skaper debatt.

Anni Dagmar Høgmann

Karasjokingen Anni Dagmar Høgmann synes det er galt å besudle sameflagget på denne måten.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg liker ikke dette på noen måte. Her blir flagget besudlet. Det er viktig å ha respekt for flagget, uansett om det er det samiske flagget eller et annet flagg, sier den kunstinteresserte karasjokingen Anni Dagmar Høgmann.

Anders Sunna

Anders Sunna (28).

Foto: Pressebilde / Samisk senter for samtidskunst

Hun er en av de rundt 50-60 menneskene som i kveld har overvært åpningen av den samiske stipendutstillingen i Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.

Kunstverket hun reagerer på er Anders Sunnas versjon av sameflagget. I dette verket ser du sameflagget dekorert med en hvit siluett av en svensk same med dødningehode og maskingevær. Siluetten er laget i en slags grafittistil.

Utstillingsansvarlig ved Samisk senter for samtidskunst, Maaike Halbertsma, sier at det er blitt en ny trend blant samiske kunstnere å lage mer politisk kunst.

– Anders Sunna er fra Sverige og hans familie er reindriftsfamilie. De har egentlig blitt jaget bort fra sitt reindriftsområde av den svenske regjeringen. De prøver å få dette området tilbake og det har det holdt på med i mer enn 30 år, forklarer Halbertsma.

På Sunnas sameflagg ses en utgave av Avtomat Kalasjnikova 1947 (norsk: Automat Kalasjnikov 1947), som er kjent under forkortelsen AK-47. Dette er et automatgevær med flerskuddsfunksjon i 7,62 × 39 mm kaliber utviklet i 1947 av Mikhail Kalasjnikov og produsert av IZH. Den var mye brukt i Sovjetunionens militære styrker fra 1950-tallet til 1970-tallet.

AK-47 er i mange år brukt av opprørsstyrker over hele verden. Den er også avbildet i Mosambiks flagg.

– Dette blir jeg stimulert av

Karasjokingen Per Asle Sara har gått på Kunstskolen i Karasjok og ønsker å kunne livnære seg av kunsten. Han har stor sans for Sunnas sameflagg.

Per Asle Sara

Per Asle Sara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes kunstneren er dristig. Det er en genial idè å gjøre dette og jeg føler meg veldig stimulert til å tenke nytt med kunsten min, sier Per Asle Sara.

Han er ikke enig med Høgmann i at kunsteren her har griset et symbol, som tilhører hele det samiske folket.

– Jeg kan forstå at noen reagerer, men jeg er for kunstnerisk frihet. Kunstneren har sikkert en god begrunnelse for at han har valgt å fremstille flagget akkurat slik, sier Sara.

Tidligere visepresident i Sametinget, Ragnhild Nystad, var også på kveldens utstillingsåpning.

– Jeg skvatt da jeg så dette flagget og tenkte at hva er nå dette. Jeg ville selv ikke ha gjort noe slikt med det samiske flagget, men kunstneren har sikkert en god begrunnelse for hvorfor han har valgt å gjøre det. Jeg synes det er hans rett å få gjøre noe slikt, selv om jeg ikke ville ha gjort det, sier Nystad.

«Behandle et flagg med respekt»

Sameflagget

Sameflagget ble offisielt godkjent i 1986.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det samiske flagget har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått).

Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004.

Anders Sunna - Sameflagg

Anders Sunnas versjon av sameflagget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge.

Flaggbruk er en internasjonal foreteelse, og prinsippene er stort sett like verden over. På detaljnivå kan flaggbruken variere mellom de ulike land.

I Norge er det gitt en forskrift om flagging på statlige bygninger. Ifølge nettsiden flaggregler.no er det blant annet følgende retningslinjer som kan følges ved flaggbruk:

  • Man skal behandle et flagg med respekt.
  • Et flagg skal aldri berøre bakken.
  • Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol.