Hopp til innhold

– Det blir fritt for politi og fritt frem for kriminalitet

Men dette avviser politimesteren i Midtre Hålogaland politidistrikt.

Jan Einar Pedersen

Kommunepolitiker Jan Einar Pedersen ønsker ikke at lensmannskontoret i Kjøpsvik legges ned.

Foto: Sander Andersen / NRK

I dag har Nord-Saltenkommunene Tysfjord, Steigen og Hamarøy hvert sitt lensmannskontor. Salten politidistrikt ønsker å samle disse kontorene til ett felles lensmannskontor på Innhavet i Hamarøy.

Det innebærer derfor at lensmannskontoret i Kjøpsvik i Tysfjord kan bli lagt ned, og tenkt at Kjøpsvik skal betjenes som en politipost. Politipost er en slags servicekontor der publikum kan få utført visse polititjenester.

Lokalpolitiker Jan Einar Pedersen i Tysfjord mener at dette ikke blir en god løsning for Kjøpsvik-samfunnet.

– Det blir ikke aktuelt for oss å gå med på et felles lensmannskontor dersom man legger ned lensmannskontoret i Kjøpsvik. Da vil det bli fritt for politi i Kjøpsvik og det blir fritt frem for kriminalitet, hevder kommunepolitiker Jan Einar Pedersen for Tverrpolitisk liste i Tysfjord.

Dette avviser politimesteren i Midtre Hålogaland politidistrikt.

Hugo Henstein

Politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt mener at beredskapet i Kjøpsvik i Tysfjord kommer til å øke dersom man slår sammen lensmannskontorene.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø

– Det er ingen grunn til at man skal få et dårligere tilbud i Kjøpsvik. Det kommer ikke til å gi dårligere beredskap noen plasser. Hensikten med at man ser på en mulig sammenslåing er for å forbedre beredskap, sier politimester Hugo Henstein.

Øke beredskap

Politimesteren hevder derimot at beredskapen kommer til å øke, også for Kjøpsvik-samfunnet.

– Politiet vil frigjøre ressurser slik at man har flere patruljer ute, noe som også kommer Kjøpsvik-samfunnet til gode. Et høyt antall lensmannskontorer bidrar ikke til økt beredskap, men snarere tvert i mot siden man bruker mye ressurser for å holde åpent fra åtte til fire når det ikke skjer noe som helst, mens vi heller ønsker å løsrive de ressursene slik at vi har patruljer ute når ting skjer på kveldstid, nattestid og helgene.

Utfordringen i dag er at havet deler Tysfjord i to, med Kjøpsvik mot øst på den ene siden av fjorden, og Drag, Storjord og Musken mot vest på den andre siden av fjorden. Hele Tysfjord kommune serves i dag fra Midtre Hålogaland politidistrikt, forklarer politimesteren.

– Dette byr på utfordringer i og med at de fleste patruljene har lettere tilgjengelighet til østsiden av fjorden, enn vestsiden hvor vi av og til må få assistanse fra Salten politidistrikt.

Dårlig beredskap i dag

Dårlig beredskap og bemanningsproblemer er grunnen til at Salten politidistrikt nå ønsker å legge ned eksisterende lensmannskontorer i Nord-Salten og erstatte disse med ett felles lensmannskontor.

Lensmann

Regionslensmann for Indre Salten og Nord-Salten Petter Grønås ønsker å slå sammen lensmannskontorene for Steigen, Hamarøy og Tysfjord.

Foto: Harald Krogtoft / NRK

– Vi vil få en betydelig bedre polititjeneste og en vakt- og beredskapsordning som er langt mer robust blant annet ved at all vaktordning kan ivaretas fra egen enhet uten avlastning fra Fauske. Vi får større etterforskningskapasitet og vi kan ha større fokus på det forebyggende arbeidet, sa regionslensmann for Indre Salten og Nord-Salten Petter Grønås til Avisa Nordland i slutten av mai i år.

Ordføreren positiv

Tysfjordordfører Tor Asgeir Johansen er positv til det nye forslaget.

– Jeg er positiv til en bedre politiordning for Tysfjords vestside. Slik det er i dag så er det et klart forbedringspotensiale, men vi må få garantier på at østsiden også kommer til å bli ivaretatt på en god måte.

Tysfjord kommunestyre behandler saken 17. juni, og driftsutvalget anbefaler kommunestyret å følge forslaget om å slå sammen Steigen, Hamarøy og Tysfjord vestside til ett lensmannskontor.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK