Hopp til innhold

– Forstår ikke hvordan vi er en trussel mot det samiske

Flere er sjokkerte over at Samisk Forfatterforening (SGS) har valgt å ekskludere samiske forfattere som kun skriver på norsk.

Susanne Hætta smiler

FORSTÅR IKKE: Forfatter Susanne Hætta forstår ikke vedtaket, og mener at selv om hun skriver på norsk, er hun likevel med på å styrke det samiske.

Foto: Per Heimly

Samisk Forfatterforening hadde årsmøte forrige uke, hvor det ble bestemt å endre på medlemskriterier. (Samisk artikkel)

Før fikk man bli medlem dersom man er samisk forfatter og har utgitt skjønnlitteratur på samisk eller andre språk. Nå kan kun forfattere som har utgitt skjønnlitteratur på samisk, bli medlem.

Det har flere reagert på.

Samisk litteratur viktig for dem som kun leser norsk

Foreningene bestemmer selv på hvilke regler dem skal ha, og hvem som skal få være medlem, forteller sametingsråd Henrik Olsen.

Sametingsråd Henrik Olsen

SJOKKERT: Sametingsråd Henrik Olsen er sjokkert over vedtaken, men mener at det er foreningen selv som bestemmer på hvilke tiltak iverksettes.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Han er likevel sjokkert over at foreningen har valgt å endre på medlemskriteriene, slik at samiske forfattere, som ikke behersker samisk, ikke får være medlem.

Samiske forfattere som skriver på norsk er viktig for samisk litteratur, og det er viktig at det blir utgitt samisk litteratur for dem som leser på norsk, sier han.

UiT's førsteamanuensis Lill-Tove Fredriksen tror at foreningen har vært med på å styrke det samiske språket, selv om de har medlemmer som skriver på norsk.

Lill Tove Fredriksen

UiT's førsteamanuensis Lill-Tove Fredriksen tror at foreningen har vært med på å styrke det samiske, selv om forfattere har skrevet på andre språk.

Foto: Privat

Selv om de har skrevet på norsk, tror jeg at de likevel støtter det samiske språket, forteller hun.

Samisk i en sårbar situasjon

Regjeringen har laget en utredning, «Hjertespråket», hvor de kommer med lover, tiltak og ordninger for å kunne utvikle samisk. Det var den egentlige bakgrunnen til dette vedtaket, sier Samisk Forfatterforening leder Ingá Rávná Eira til Finnmarkssendinga.

Er det ikke på sin plass at Samisk Forfatterforening tar noen tøffe grep for å redde språket?

Jeg kan ikke forstå hvordan samiske forfattere, som ikke skriver samisk av ulike årsaker, er en trussel mot det samiske språket, sier Susanne Hætta i Finnmarkssendinga.

– Jeg syns det er rart at de reagerer på det. Det er ikke mange arenaer hvor samisk er hovedspråket men det finnes utallige forfatterforeninger hvor norsk er hovedspråket. Jeg syns det var på tide at samisk forfatterforening turte å ta denne beslutningen, sier Inga Ravna Eira til Finnmarkssendinga.

Flerspråklig på finsk side

Anne Wuolab

UNATURLIG: Bágo Samisk Forfatterforeningens Anne Wuolab mener at et slik vedtak hadde vært unaturlig hos dem.

Foto: Karen Eira / SVT

I Norge og Sverige er det slik at du må ha utgitt bok på samisk for å være med i foreningen, slik er det ikke i Finland. Der kan man skrive på finsk eller svensk, og likevel kunne være medlem, sier Bágo Sámi Čálliid searvvi Anne Wuolab.

Hun er også sjokkert over vedtaket.

For vår del, hadde ikke en slik beslutning vært naturlig, sier hun.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen