Hopp til innhold

– For mange hobbyreineiere

Overbefolkning gir for mye rein og dårligere økonomi, mener reindriftssamer.

Reinslakting
Foto: Allan Klo

– Svært mange som er i reindrifta i dag, arbeider utenfor næringen og har dermed fast inntekt. Dette bidrar til at disse ikke slakter i særlig grad. Dermed blir det mer rein enn det beitene tåler, sier Anders A. Turi (65).

Han tilhører reinbeitedistrikt 29 - Seakkesnjarga ja Silda, og har sommerbeitene i ytre Loppa i Vest-Finnmark. I vinterområdet tilhører han Kautokeino midtresone. I denne sonen er vederlag for arbeid og egenkapital nest lavest i hele Norge (se tabell nederst i artikkelen). Dette framkommer av totalregnskapet for reindrifta som ble publisert nylig .

Reineier Aslak Mathis Turi

Aslak Mathis Turi.

Foto: Liv Inger Somby

Aslak Mathis Turi er leder av distiktet. Han betegner personene som til daglig ikke arbeider i reindrifta, men som likevel eier rein, som hobbyutøvere.

– De som har full inntekt gjennom fast arbeid, kan ikke kalles næringsutøvere, sier han.

Må avgjøre fordelingen av rein

Både Anders A. Turi og Aslak Mathis Turi mener dette bidrar til at det blir for mye folk i næringen.

– Det er ikke opp til meg å avgjøre hvem som kan være i næringen eller ikke, sier Aslak Mathis Turi.

I en publikasjon som Reindriftsforvaltningen ga ut i januar 2009 (ekstern lenke), blir denne problematikken tatt opp av reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

«Distriktene må også ta stilling til fordelingen av rein mellom siidaandelshaverne som er aktive utøvere og andre reineiere som eier rein innunder siidaandelen.», skriver hun.

I vurderingen framkommer det at i Vest-Finnmark eies 68 prosent (66.300 rein) av all rein av aktive reindriftsutøvere (innehavere av siidaandelene) i driftsåret 2007/2008.

– Dette medfører at 32.000 rein eies av andre medlemmer som er innunder siidaandelene, skriver reindriftssjefen.

En rein i øst betyr fire rein i vest

I totalregnskapet for reindriftsnæringen for 2008 som nylig ble publisert, framkommer det at det er store forskjeller i økonomien mellom de ulike reinbeiteområdene i Norge. Dårligst ut kommer store deler av Kautokeino, mens den økonomisk beste reindrifta drives i Øst-Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark.

Magne Andersen

Magne Andersen.

Foto: Nils-Henrik Måsø / NRK

Reineier og distriktsleder Magne Andersen forklarer nivåforskjellene mellom Øst- og Vest-Finnmark slik:

– Vi slakter det meste av årsproduksjonen, og dette har gitt større og bedre rein som også gir den beste prisen. I noen områder i vest må en reineier slakte fire kalver for å oppnå samme gevinst som vi får for en reinkalv i øst.

Andersen sier at reintallet i hans distrikt totalt sett ligger under den fastsatte grensen. Han er distriktsleder i Rakkonjarga i Øst-Finnmark.

– Dette gir også utslag i lavere kostnader, sier han.

– Ikke i balanse

Tidligere fylkesmann i Møre- og Romsdal, Ottar Befring har vært leder av Reindriftsstyret i en årrekke fram til 2010. Han er bekymret for utviklingen i enkelte områder.

– Vi er fortsatt ikke i den balansen vi skal være verken økologisk, økonomisk og kulturelt. Det er ikke slik det skal være. Jeg håper og tror at næringen selv tar et krafttak nå for å få en bedre inntektsutvikling som ikke baserer seg på statstilskudd, sier Befring.

Informasjonsrådgiver Berit Anne Sara Triumf i Reindriftsforvaltningen kaster ballen til næringen.

– Næringen har selv valgt dette. Den har prioritert at flere skal få drive med rein. Det betyr at næringen ikke jobber mot målene som legges opp til i reindriftsavtalen; nemlig å skåne høst- og vinterbeitene, sier hun.

Tabellen viser vederlag for arbeid og egenkapital pr. årsverk.

Vederlag pr.årsverk

Område

2006

2008

Polmak/Varanger

209 925

364 415

Karasjok Øst

130 049

110 739

Karasjok Vest

52 073

89 979

Kautokeino Øst

89 820

52 419

Kautokeino Midt

83 791

65 544

Kautokeino Vest

106 949

118 279

Troms

277 660

198 354

Nordland

202 950

242 134

Nord-Trøndelag

305 237

318 059

Sør-Trøndelag/Hedm.

282 759

330 925

Ekspander/minimer faktaboks

Tabellen viser reintallet i de ulike områdene, samt antall utøvere. Tallene er hentet fra Totalregnskapet for reindrift 2008 og Ressursregnskapet for 2007/2008:

Reintall og utøvere

Reinbeiteområder

Reintall 2006

Reintall 2008

Antall personer

Polmak/Varanger

25.100

27.300

225

Karasjok Øst

26.400

27.500

295

Karasjok Vest

29.600

33.500

418

Kautokeino Øst

25.200

28.200

386

Kautokeino Midt

38.300

42.300

684

Kautokeino Vest

25.500

27.500

300

Troms

11.100

12.200

167

Nordland

14.000

14.700

224

Nord-Trøndelag

11.700

12.600

187

Sør-Trøndelag/Hedm.

14.000

13.600

150

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi