– Svært mange som er i reindrifta i dag, arbeider utenfor næringen og har dermed fast inntekt. Dette bidrar til at disse ikke slakter i særlig grad. Dermed blir det mer rein enn det beitene tåler, sier Anders A. Turi (65).
Han tilhører reinbeitedistrikt 29 - Seakkesnjarga ja Silda, og har sommerbeitene i ytre Loppa i Vest-Finnmark. I vinterområdet tilhører han Kautokeino midtresone. I denne sonen er vederlag for arbeid og egenkapital nest lavest i hele Norge (se tabell nederst i artikkelen). Dette framkommer av
.Aslak Mathis Turi er leder av distiktet. Han betegner personene som til daglig ikke arbeider i reindrifta, men som likevel eier rein, som hobbyutøvere.
– De som har full inntekt gjennom fast arbeid, kan ikke kalles næringsutøvere, sier han.
Må avgjøre fordelingen av rein
Både Anders A. Turi og Aslak Mathis Turi mener dette bidrar til at det blir for mye folk i næringen.
– Det er ikke opp til meg å avgjøre hvem som kan være i næringen eller ikke, sier Aslak Mathis Turi.
I en
(ekstern lenke), blir denne problematikken tatt opp av reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.«Distriktene må også ta stilling til fordelingen av rein mellom siidaandelshaverne som er aktive utøvere og andre reineiere som eier rein innunder siidaandelen.», skriver hun.
I vurderingen framkommer det at i Vest-Finnmark eies 68 prosent (66.300 rein) av all rein av aktive reindriftsutøvere (innehavere av siidaandelene) i driftsåret 2007/2008.
– Dette medfører at 32.000 rein eies av andre medlemmer som er innunder siidaandelene, skriver reindriftssjefen.
En rein i øst betyr fire rein i vest
I totalregnskapet for reindriftsnæringen for 2008 som nylig ble publisert, framkommer det at det er store forskjeller i økonomien mellom de ulike reinbeiteområdene i Norge. Dårligst ut kommer store deler av Kautokeino, mens den økonomisk beste reindrifta drives i Øst-Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark.
Reineier og distriktsleder Magne Andersen forklarer nivåforskjellene mellom Øst- og Vest-Finnmark slik:
– Vi slakter det meste av årsproduksjonen, og dette har gitt større og bedre rein som også gir den beste prisen. I noen områder i vest må en reineier slakte fire kalver for å oppnå samme gevinst som vi får for en reinkalv i øst.
Andersen sier at reintallet i hans distrikt totalt sett ligger under den fastsatte grensen. Han er distriktsleder i Rakkonjarga i Øst-Finnmark.
– Dette gir også utslag i lavere kostnader, sier han.
– Ikke i balanse
Tidligere fylkesmann i Møre- og Romsdal, Ottar Befring har vært leder av Reindriftsstyret i en årrekke fram til 2010. Han er bekymret for utviklingen i enkelte områder.
– Vi er fortsatt ikke i den balansen vi skal være verken økologisk, økonomisk og kulturelt. Det er ikke slik det skal være. Jeg håper og tror at næringen selv tar et krafttak nå for å få en bedre inntektsutvikling som ikke baserer seg på statstilskudd, sier Befring.
Informasjonsrådgiver Berit Anne Sara Triumf i Reindriftsforvaltningen kaster ballen til næringen.
– Næringen har selv valgt dette. Den har prioritert at flere skal få drive med rein. Det betyr at næringen ikke jobber mot målene som legges opp til i reindriftsavtalen; nemlig å skåne høst- og vinterbeitene, sier hun.
Tabellen viser vederlag for arbeid og egenkapital pr. årsverk.
Tabellen viser reintallet i de ulike områdene, samt antall utøvere. Tallene er hentet fra Totalregnskapet for reindrift 2008 og Ressursregnskapet for 2007/2008: