– Følger partiet i tykt og tynt

– Hvis NSR velger en presidentkandidat som ikke behersker samisk, så vil jeg støtte en slik presidentkandidat fra NSR. Da vil sikkert en slik kandidat ha så spesielle egenskaper i andre sammenhenger og vil derfor være den beste presidentkandidaten vår, sier NSR-leder Aili Keskitalo.

Dette er Keskitalos svar til det hypotetiske spørsmålet om hun ville ha stemt på en presidentkandidat, som ikke behersker samisk.

• Les også: Innledet språkdebatt på sørsamisk
• Les også: Stor glede i Røyrvik

– Ikke hatt en slik debatt

NSR ikke har hatt en debatt om partiet skal stille språklige krav til kommende presidentkandidater eller øvrige listekandidater.

– Vi har ikke ønsket å styre det sentralt hvilken språklig kompetanse sametingsrepresentantene og kandidatene skal ha. Vi har latt lokallagene selv nominere de kandidatene de har tillit til. Personlig mener jeg at det ikke er mulig å lage regler som bestemmer dette. I politikken er det snakk om tillit og denne tilliten blir vist ved valg og nominasjoner, forklarer Keskitalo.

Selv har Keskitalo lært seg samisk i voksen alder. Derfor har hun stor tro på at andre også kan tillegne seg kompetanse i samisk hvis ønsket om det er sterkt nok.

– Jeg kjenner min egen organisasjon godt. Derfor vet jeg at språkpolitikk alltid har vært og vil være en viktig del av NSRs politikk. Jeg vil også tro at en som har lyst til å bli NSRs presidentkandidat også vil vise vilje til å tilegne seg samisk kompetanse, tror Keskitalo.

NSR-lederen forklarer at politikken alltid blir fremmet gjennom mennesker til mennesker. Derfor er eksemplets makt viktig.

– I Sápmi er det slik at makten er svært begrenset, og nettopp derfor blir det så viktig hva menneskene i politikken foretar seg. Det gjelder selvsagt også de som er innenfor sametingssystemet. Vi er ikke bare slike som vedtar saker og ting, men vi er også noen slags forbilder eller eksempler for andre samer, påpeker Aili Keskitalo.

NSR-lederen sier at det vil være mye enklere for en som behersker språket å forklare andre hvorfor det er så viktig å ta vare på og fremme de samiske språkene, enn hvis man ikke behersker språket.

– Dette må NSR selv få bestemme

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sier at hun ikke vil ta stilling til NSR-lederens standpunkt til den fremtidige sametingspresidenten språkkunnskaper.

– Aili Keskitalo får stå for sine egne meninger og hun har selvsagt rett til å mene akkurat hva hun selv vil. Svaret hun gir til NRK viser at hun har tenkt mye på denne saken, sier Vars.

I Árja har det ikke vært noe behov for å vedta noe språklig krav til partiets presidentkandidat. I partiet har de allerede i vår vedtatt hvem som er våre kandidater til ledende posisjoner, og da ble Vars valgt som partiets presidentkandidat.

– Da diskuterte vi hvorvidt vi skal sette noen språklige krav til en presidentkandidat. Da kom vi frem til at det ville være uakseptabelt hvis vår presidentkandidat ikke er villig til å tillegne seg samisk kompetanse, hvis toppkandidaten vår hadde vært norskspråklig, sier Vars.

Også Vars trekker frem det at sametingspresidenten er et slags forbilde for det samiske folk og at vedkommende må vise sin politikk også gjennom eksemplets makt.

– Det å beherske et av de samiske språkene forteller noe om presidentens verdier. Hvis presidenten skal stå på sametingets talerstol eller i FN og fortelle om hvor sårbar situasjonen for samiske språk er, og vedkommende selv ikke behersker språket, så vil ikke presidenten fremstå som troverdig, forklarer Laila Susanne Vars.

– Presidenten bør kunne samisk

Arbeiderpartiets sametingsgruppe har denne uken vedtatt at det ikke skal være noe absolutt krav om at sametingspresidenten skal kunne snakke samisk. I vedtaket sies det at sametingspresidenten bør kunne samisk eller lære seg det .

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Willy Ørnebakk, sier at bakgrunnen for vedtaket er den debatten som har vært rundt dette temaet i lengre tid. Derfor ønsket flere av partiets sametingsrepresentanter en avklaring rundt spørsmålet. Vedtaket har nå status som forslag og skal behandles i Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse, som da skal ta stilling til forslaget.

– Jeg støttet dette vedtaket da gruppen behandlet det. Og jeg tror det kan bli en spennende debatt om dette i konferansen når vi kommer så langt, sier Ørnebakk. Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse holdes i slutten av oktober.

Føler du at dette vedtaket på en måte rydder plass for deg som Aps presidentkandidat ved neste valg?

– Nei, jeg har vært veldig klar på hele veien i denne diskusjonen om at nå må vi diskutere på prinsipielt grunnlag. Status i dag i vår organisasjon er at det finnes ingen kandidater per i dag per definisjon. Ingen av valgkretsene har gjort ferdig sine nominasjonsprosesser. Den første valgkretsen begynner med det i morgen. Da har de sitt nominasjonsmøte og så vil det komme slike møter på løpende bånd i ukene og månedene som kommer, understreker Ørnebakk.

Ørnebakk forklarer at både han og mange andre i Aps sametingsgruppe nå holder på å lære seg samisk. Opplæringen foregår på forskjellige språksentre rundt omkring i landet. Disse holdes i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

– Bør kunne snakke samisk

Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) ble for drøye tre uker siden utnevnt som statssekretær for samiske saker. Hun har i snart 20 år bodd i Karasjok, men behersker ikke samisk. Hun synes likevel det er et betimelig krav at sametingspresidenten bør snakke samisk.

– Jeg mener jo det at sametingspresidenten bør kunne samisk. Det skal ikke stilles et absolutt krav, men jeg synes det er veldig viktig at sametingspresidenten er samiskspråklig, sier Vassvik Kalstad.

Også hun snakker om eksemplets makt og språkets status.

– Det har med språkets status å gjøre. Det har også å gjøre med det at man signaliserer hvem man representerer. Selvfølgelig representerer man også norskspråklige samer, men det er et veldig viktig symbol at presidenten behersker samisk. Det er viktig å vise vei for den oppvoksende slekt i forhold til valg av språk og det å ta vare på språket, mener Vassvik Kalstad.

Da du ble utnevnt som statssekretær for samiske saker, så var det jo en viss debatt om ikke du også burde beherske samisk. Du er ikke redd for at du møter deg selv i døra?

– Joda, det har jeg tenkt en del over og det er klart at det gjør jeg når jeg argumenterer på den måten. Jeg skulle veldig gjerne har behersket samisk i denne stillingen. Jeg ser at det er behov for det både når jeg skal kommunisere med samiskspråklige, som da må snakke norsk til meg, og når jeg snakker med dere i NRK Sápmi. Da mangler jeg en viktig kompetanse når det gjelder kommunikasjon med andre, innrømmer Vassvik Kalstad.

Hun valgte likevel å si ja til stillingen da hun ble forespurt. Grunnen til det er at all kommunikasjon innad i regjeringen og Stortinget foregår på norsk.

• Les også: – Et handikap å ikke snakke samisk