Hopp til innhold

– Flytt reinen til Hardangervidda

Lokalpolitiker i Kautokeino lanserer Hardangervidda som alternativ hvis reinen i samebygda må vike for gruvedrift.

Hardangervidda

Hardangervidda er en norsk perle, som i fremtiden kan bli hjemplass for rein fra Kautokeino i Finnmark.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Anders S. Buljo

Anders Samuelsen Buljo, Flyttsamelista.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK Sápmi

Lederen for Flyttsamelista i Kautokeino kommunestyre, Anders Samuelsen Buljo mener at Hardangervidda kan bli passende beiteland hvis gruvedrift overtar beitelandet deres.

– Her er det snakk om at noen mister sine beiteområder og en løsning for disse har jeg ikke hørt noen om, sier Buljo.

Han mener det må finnes en alternativ løsning for de som mister beiteområdene sine og at det hvertfall må få alternative beiteområder.

Hardangervidda er et høyfjellsplatå i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Ved Haukelifjell avgrenses den mot Setesdalsheiene i sør, og langs Bergensbanen avgrenses den mot Golsfjella, Valdres og Hallingskarvet i nord.

Hardangervidda omfatter et område på cirka 8.000 km2 og er Nord-Europas største høyfjellsplatå. I vest og nord er landskapet kupert, mens det fra vannskillet og østover er har en utpreget viddekarakter. I 1981 ble Hardangervidda nasjonalpark opprettet på de sentrale delene av vidda.

Flertall i formannskapet for planprogram

I gårsdagens formannskapsmøte i Kautokeino kommune sa flertallet ja til planprogram og konsekvensutredning av gruvedrift i Biedjovággi.

– Igjen ble det 3-2 for et planprogram, altså to stemte imot forslaget, mens tre stemte for forslaget. Akkurat det samme resultatet som tidligere, sier ordfører i Kautokeino kommune, Klemet Erland Hætta.

Ordfører Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta.

Foto: Liv Inger Somby

Hætta forklarer at for de som støtter gjennomføringen av planprogrammet, er det viktig å få en konsekvensutredning for å finne ut av konsekvensene en eventuell gruvedrift kan få, og at man på bakgrunn av det kan si enten ja eller nei til oppstart av gruvedrift.

Saken ble mandag behandlet av formannskapet, men skal først behandles den 16. desember i kommunestyret og Hætta tror flertallet da vil gå imot.

– Da antar jeg at det vil være flertall for å gå imot planprogrammet.

En annen sak de behandlet på mandagens formannskapsmøte var Arctic Golds tilbud , som skal sikre kommunen 20 millioner kroner og nye arbeidsplasser.

– Der sa fire av formannskapets medlemmer at man bør gå inn for avtalen, mens en motsatte seg. Det vil si at et flertallet ønsker at man skal undertegne en avtale, men det er jo forutsatt at kommunestyret godkjenner avtalen og det vil man tidligst gjøre 20.mars neste år, forklarer Hætta.

Kautokeino-ordføreren mener det er viktig å sikre kommunen økonomisk gevinst om regjeringen skulle bestemme seg for å overkjøre lokaldemokratiet.

– Og da trer avtalen i kraft og sikrer Kautokeino kommune ekstra inntekter forut det som gruveselskapet likevel må betale til lokalsamfunnet.


Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum