Hopp til innhold

Frykter privatisering av fiskeressursene

– Kyst- og fjordfiskerne er de store taperne i dagens fiskeripolitikk, påpeker nestlederen i Norges kystfiskarlag.

Arne Pedersen
Foto: Thor Thrane / NRK

– For å snu utviklingen trenger vi et storting som er helt tydelig på at man ikke ønsker å tildele enkeltselskaper eller enkeltpersoner evigvarende ressursrettigheter, men at man beholder det som folkets felleseie og at man fordeler den i den hensikt å bevare kultur og bosetting i hele landet.

Det sier Arne Pedersen fra Vadsø. Han er nestleder i Norges kystfiskarlag.

Se video: Arne Pedersen om Kystfiskeutvalget

LES OGSÅ: Tvinges ut av fiskeryrket

LES OGSÅ: Hadde forventninger - føler seg sveket

– Ingen svartmaling

Arne Pedersen sier at han på ingen måte prøver å skape et helsvart bilde av situasjonen til kyst- og fjordfiskerne i Finnmark.

– Det er ingen svartmaling. Hvis du ser på selve drifta og hvordan du kan leve som kystfisker, så er ingen som prøver å tegne et bilde som er mørkt og dystert. Snarere tvert imot. Men det vi prøver å få frem er det at det pågår en kamp om retten til havets ressurser også i Norge, som i resten av verden, sier Arne Pedersen.

– Det som etter vår mening har gått i gal retning er at man hele tiden svekker kystfolkets hevdvunne rettigheter til å høste på de ressursene, så glir man mer og mer over i å privatisere dem. Man konsentrerer svære kvoter på veldig få hender. Så begynner man å gli mer og mer inn i et system med privateide rene ressursselskap, det vil si at du kan disponere en kvote uten at du disponerer en båt, forklarer Pedersen.

Etter hans mening er det bare èn taper i denne kampen.

– Det er den kampen vi i kystfiskarlaget føler at vi taper. Vi tapte et lite slag i Strukturutvalget (ekstern lenke), hvor vi mente at det var galt å kjøpe og selge kvoter som om det skulle være din private eiendom. Og nå ser vi at det kommer forslag om å gjennomføre ordninger med rene private ressursselskap og det gjør det vanskeligere å finne en politikk for å opprettholde bosettingen, påpeker Pedersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Aktivitet på kaia i Smørfjord.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Må ta rettighetene på alvor

Arne Pedersen er skuffet over at den rødgrønne regjeringen, med finnmarkingen og tidligere kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen i spissen, har forkastet Kystfiskeutvalgets forslag til løsninger på kyst- og fjordfiskernes rettigheter til havressursene i Finnmark.

– Jeg tror det at kreftene for å privatisere høstingsretten på veldig få hender og som et evigvarende privateie, er veldig sterke. Og jeg tror at politikerne i det sentrale Oslo ikke helt ser rekkevidden av det, hvordan det her rammer bosetting, arbeidsplasser og så videre i kysten, mener Pedersen.

Han mener at det absolutt ikke har vært til noe hjelp at Finnmark har hatt en fiskeriminister de siste fire årene.

– Jeg må si det at jeg synes det var rart at det kom en erklæring om at kyst- og fjordfolket ikke har en historisk rett, for har du en historisk rett så har staten som reguleringsmyndighet også en plikt til å sørge for at de også har en høstingsrett. Derfor betyr den erklæringen på en måte at kyst- og fjorfolket har ingen høstingsrett og det er jeg sterkt uenig i, sier en skuffet Arne Pedersen.

– Sjøsamenes sak angår hele Finnmark

Den tidligere Arbeiderparti-politikeren sier at Helga Pedersen sin erklæring passer perfekt for fiskeriorganisasjonene som fremmer de store båteiernes interesser.

– Jeg tror at Norges fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund ikke har så store motforestillinger til den kvotekonsentrasjonen som ligger hos veldig kapitalsterke og store fiskebåtredere og som blir i deres private eie til evig tid, tror Pedersen.

Derfor er han og Norges kystfiskarlag nå rede til å føre en skikkelig politisk kamp.

– Vi må fortsette å forklare at dette er en feil ideologisk retning å gå, i hvertfall for en rødgrønn regjering. De har før klart sagt ifra om at de ikke vel privatisere naturressursene og jeg vil tro at dette skulle gjelde sjøressursene også, påpeker Pedersen.

Han mener at sjøsamenes sak også er en sak for resten av kyst- og fjorbefolkningen i Finnmark.

– Jeg har ikke aner i det samiske miljøet, men jeg er jo også en del av den samme befolkningen. Jeg krever på samme måte som dem en erklæring fra stortinget om at kyst- og fjordfolket har en historisk rett og det forplikter staten som reguleringsmyndighet å sørge for at de har et utkomme av fisket, understreker Arne Pedersen.

Korte nyheter

  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.