– Filetproduksjon tilhører 50-tallet

– Vi må tenke nytt, og ikke tro at det bare er filetproduksjon som skal berge fiskeindustrien i Nord-Norge, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

Filetarbeidere i Mehamn.

Norway Seafoods filetproduksjonsanlegg i Mehamn i Øst-Finnmark skal selges på grunn av ulønnsom drift.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun har forståelse for at kystbefolkningen er frustrert over at fiskeindustriarbeidsplasser forsvinner.

– Men filetproduksjon som staten igangsatte på 1950-tallet, er fortid.

Fra den tida har flere sentrale rammebetingelser endret seg både når det gjelder norsk virkelighet og innenlands kostnadsnivå sammenlignet med handelspartnere.

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker mener at lavkostnadsland er i ferd med å utkonkurrere norsk fiskeindustri.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Norge er i denne sammenheng i ferd med å bli utkonkurrert av lavkostnadsland som Kina og Polen. Derfor har hun forståelse for at trålerflåten sender fisken til utlandet for bearbeiding.

– Folk blir permittert i lange tider fordi industrien sliter. Dette er ingen fremtidsrettet fiskeripolitikk. Derfor må vi sammen med industrien og arbeidstakerorganisasjonene sette oss ned for å finne gode fremtidsrettede løsninger.

I den totale sammenheng blir trålerflåtens leveringsplikt bare en liten flik av utfordringene, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

LO vil snu hver eneste stein

Ingen i LO ledelsen har vært tilgjengelig for intervju. Men ifølge et leserinnlegg oversendt til NRK Sápmi, blir det understreket at LO er sammen med tillitsvalgte i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) opptatt av å redde flest mulig arbeidsplasser.

– I den sammenheng må alle steiner snus.

Leserinnlegget er underskrevet av forbundsleder i NNN, Jan-Egil Pedersen, og LO-sekretær Terje O. Olsson.

De erkjenner at alle rammevilkår for fiskeindustrien ikke fungerer like godt.

– Det må det gjøres noe med. Investeringer i ny teknologi, bedring av kvaliteten, nye produkter, forskning og utvikling og mer markedsarbeid er naturlige tiltak fra bedriftenes side.

Nødvendig med omstilling

Samtidig innser de at noen må omstrukturere.

– Mange anlegg står stille deler av året. Skal en investere i ny teknologi må helårs drift være et mål, hvis ikke vil det ikke lønne seg å investere i nytt. Enkelte steder er det også en utfordring å finne god arbeidskraft fordi en ikke kan tilby helårs drift, men må permittere deler av året.

Mens det nå fiskes mer torsk enn på lang tid, står flere fiskeforedlingsanlegg i Nord-Norge tomme.

Norway Seafoods anlegg i Mehamn er lagt ut på salg.

–Vi kan ikke lenger opprettholde en ulønnsomdrift, er forklaringen fra konsernsjef Thomas Farstad.

– Slutt å lytte til kvotebaroner

Kystaksjoen frykter flere nedleggelser. Og leder Trond Einar Olaussen er enig med fiskeriministeren at det trengs en nytenking dersom fiskeindustrien i Norge skal ha fremtid. Men der slutter enigheten.

Trond Einar Olaussen

Jeg er enig i at vi må tenke på nytt. Men da må myndighetene slutte å bare lytte til kvotebaronene, sier lederen i Kystaksjonen Trond Einar Olaussen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Fiskeriministeren bør stoppe privatiseringen av fiskekvotene og rettighetene dersom vi fiskeindustrien i Norge skal fornyes. Nå er hun i ferd med å gi fisken som tilhører fellesskapet, til noen få kvotebaroner, svarer Olaussen.

– I tillegg bør hun lytte til næringa selv. Regjeringspartiene og mange andre partier er matet full av retorikken til de store trålerrederier hvordan de ønsker det. Det er de som sier at filetproduksjon på land er ulønnsomt og at fisken derfor må sendes til lavkostnadsland for bearbeiding.

– Vi må slutte å tro på denne svartmalingen.

– Norge må lære av Island

Kystaksjonistlederen ønsker å kopiere fiskeripolitikken til Island. Hvorfor skal det være mindre lønnsomt å drive med filetproduksjon i Norge enn i Island? spør Olaussen.

– Jeg tror ikke på dette. Vi har mange eksempler hvor landindustrien fungerer utmerket.

– Her har de kvotekutt hvis fisken leveres til utlandet ubearbeidet. Dette har ført til at Island ikke har en eneste fisk som sendes ut av landet uten at det er bearbeidet.

– Kystflåten bør få større kvoteandel

Han er glad for at fiskeriministeren vil granske om trålerflåten har opprettholdt leveringsforpliktelsene til landanlegg. Men han er uenig med fiskeriministeren når hun sier at leveringsforpliktelsen utgjør bare en flik av de utfordringene som fiskeindustrien står overfor i fremtida.

– Trålerflåten utgjør cirka 30 prosent av den fisken som blir tatt opp. Dette er ikke bare en liten flik, men en betydelig andel.

Noe av denne fisken, mener aksjonslederen må tilbakeføres til kystflåten, dersom man skal få fart på fiskeindustrien i Nord-Norge. Bare slik vil industrien få tilført kvalitetsfisk.

– Norge må følge nærhetsprinsippet

Styremedlem i Fjordfiskenemnda Bente Aasjord deltok på demonstrasjonene utenfor Stortinget mandag.

Bente Aasjord

– Jeg håper demonstrasjonene bidrar til å at kystbefolkningen nå er kommet igjennom den nasjonale lydmuren. Sør for polarsirkelen har media vært mest opptatt av Røkke og Solskjær. Og ikke av det Røkke egentlig holder på med i Nord og de store ressursene han forvalter.

Aasjord mener at den store utfordringen innen norsk fiskeindustri er at man holder på å miste en diger nasjonal fellesressurs til noen få private personer.

– Og dette handler ikke bare om leveringplikt. Det handler om at de som bor langs kysten skal eie fisken og skal ha utbytte av fisken. Dersom dette nærhetsprinsippet blir gjeldende, vil fiskeindustrien igen bli en lønnsom affære i Norge, mener Aasjord.