– Finnmark er landsledende på samiskkompetanse i grunnskolen

Halvparten av ungdomsskolelærerne på landsbasis mangler formell kompetanse i samisk, men i Finnmark er tallene betraktelig bedre.

Elev rekker opp hånda i klasserommet

I Finnmark er det god dekning på kompetente lærere i samiskfaget. På landsbasis står det dårligere til, spesielt i ungdomstrinnet.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Kari Lium

Fylkesleder Kari Lium i Utdanningsforbundet i Finnmark.

Foto: Gyda K. Hesla / NRK

– Vi er landslende på samiskkompetanse i grunnskolen. I Finnmark har vi bra tall i de fleste kommunene. På landsbasis er det dårligere tall, spesielt i 8.-10. årstrinn.

Det sier Kari Lium, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Finnmark.

Kompetente lærere mangler i andre fag

En ny kartlegging av kompetanse i grunnskolene i Øst-Finnmark viser mangel på kompetente lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk, men tallene for samisk er gode i Finnmark.

Bakgrunnen for kartleggingen er de oppdaterte forskriftene om kompetansekrav for å undervise i grunnskolen.

Data er basert på tall fra totalt 21 skoler.

Kommuner som har deltatt i den detaljerte kartlegginga er:

  • Vadsø
  • Tana
  • Nesseby
  • Vardø
  • Berlevåg
  • Sør-Varanger.

– Bra tall for samisk

Tallene for samiskfaget i Finnmark er bra, mens landsgjennomsnittet er betraktelig dårligere når det gjelder 8.-10. årstrinn i skoleåret 2015-16.

Kartleggingen viser at 54 prosent av ungdomsskolelærerne på landsbasis ikke oppfyller de formelle kravene til kompetanse (60 studiepoeng). Det vil si at bare 46 prosent av samisklærerne oppfyller kompetansekravene.

På landsbasis var det 15 prosent av de som underviste i samisk i 1.-7. årstrinn skoleåret 2015-16 som ikke oppfyllte formelle krav til kompetanse (30 studiepoeng). Det vil si at 85 prosent oppfyller kravene.

Kartleggingen viser aten av fire (25 prosent) lærere i barneskolen i Sør-Varanger ikke oppfyllte det formelle kompetansekravet.

Kirkenes ungdomsskole

Alle samisklærerne ved Kirkenes ungdomsskole oppfyllte i følge kartleggingen de formelle kravene til kompetanse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I kartleggingen kommer det ikke frem tall på samiskfaget i de andre kommunene som har deltatt.

– I flere av kommunene der det undervises i samisk er det så få det gjelder at det derfor ikke er lov å oppgi slike tall. Datatilsynet mener nemlig at det er stor fare for at lærerne det gjelder kan bli gjenkjent, forklarer Kari Lium i Utdanningsforbundet.

Opplæringsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark har en mer detaljert oversikt over samiskkompetanse i grunnskolen i Finnmark, men de som sitter inne med informasjonen er ikke tilbake på jobb etter ferie før på mandag.

– 100 prosent av lærerne har godkjent utdanning

Rektor Jan Gunnar Johansen ved grunnskolen i Karasjok opplyser at tallene for lærere og kompetanse for kommende skoleår ennå ikke er helt klare.

Jan Gunnar Johansen

Rektor Jan Gunnar Johansen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men han kan allerede nå slå fast at kompetansen blant samisklærerne både på barne- og ungdomsskolen er særdeles bra.

– Alle lærerne som underviser i faget samisk har mer enn godkjent kompetanse. Mange av lærerne har flere års studier i samisk, så her har vi veldig god lærerdekning, sier Johansen.

Johansen opplyser at skoleadministrasjonen akkurat nå holder på med å samle inn tallene for lærerkompetanse og at de endelige tallene skal være klare i god tid før skoleåret for elevene starter 24. august.

Også i nabokommunen Kautokeino er situasjonen bra.

– Tallene for kommende skoleår er ennå ikke klare, men mye tyder på at vi har 100 prosent dekning av kompetente samisklærere både i barne- og ungdomsskolen, opplyser rådgiver Kirsten Susanne Logje.

– Ikke helt rosenrødt

Kari Lium minner om at ikke alt er som det skal når det gjelder samiskundervisning, selv om lærersituasjonen i Finnmark ser bra ut.

– Det er fortsatt store mangler når det gjelder arbeidsvilkår for lærerne og undervisningsmateriell. Det finnes nemlig fortsatt altfor lite undervisningsmateriell i samisk og på samisk. Samisklærere må fortsatt bruke mye av sin arbeidstid til å lage materiell til bruk i undervisningen og dette går utover den tiden de har til undervisning, påpeker Lium.

Fylkeslederen for Utdanningsforbundet i Finnmark synes det er trist at samisk undervisningsmateriell aldri kommer på noen nasjonal prioriteringsliste.

Samisk-undervisning

Illustrasjonsbilde. For samiske barn er det ingen selvfølge å ha nye og oppdaterte lærebøker.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK