Hopp til innhold

– Finnes mer Savio kunst enn først antatt

Ifølge kunsthandlere eksisterer det flere John Savio tresnitt enn de tidligere trodde.

– Vi selger 20-30 Savio kunstverk hvert år, sier kunsthandler.

John Savio, tresnitt
Foto: Tone Rokstad / NRK

Ifølge kunsthandlere ser det ut til at det finnes flere kunstverk av John Savio ute blant folk enn det man tidligere har trodd.

– Det må bety at det finnes en god del flere verk enn man trodd tidligere, sier kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen ved Blomquist kunsthandel.

GULDAL: SAVIO DAIDDA JOHTA

– Selger 20-30 Savio-trykk hvert år

Krogh-Hansen forteller at han har jobbet med auksjoner i ti år og i løpet av den tiden er det solgt 20-30 Savio-trykk hvert år.

Nettsiden til Blomquist kunthandel selger Savios kunstverk helt opp mot 20 000 kroner. Ifølge Krogh-Hansen selges Savio kunsten billig:

– I forhold til posisjonen Savio har i kunstverden, så selges hans kunstverk billig, sier Krogh-Hansen.

John Andreas Savio

John Andreas Savio, født 1902, død 1938, født i Sør-Varanger, norsk samisk grafiker, utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole og 1933–34 i Paris. Hans tresnitt skildrer uttrykksfullt og med selvopplevelsens ekthet samenes liv på Finnmarksvidda.

Han laget også fine aktbilder, akvareller og noen oljemalerier. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo med sju tresnitt og mange tegninger.

Saviomuseet

Saviomuseet åpnet sommeren 1994 i kommunenes gamle bibliotekbygning. Museet har hele tiden hatt faste utstillinger med Savios kunst, i tillegg til temporære utstillinger med samtidskunst. Savio-museet ble slik en viktig visningsplass for kunst fra hele Nordkalotten.

I 2002 ble hele museets virksomhet med utstillinger, magasin og kontorer flyttet til Grenselandmuseet. Flyttingen kom som et resultat av at det gamle biblioteket var i dårlig forfatning. Sør-Varanger kommune startet derfor å planlegge et nytt museumsbygg til Saviomuseet, og i 2003 ble det vedtatt å bygge et tilbygg til Grenselandmuseet.

Saviomuseet ble fra 2004 underlagt Sametingets forvaltning av samiske museer i Norge, og skal inngå i den nye konsoliderte enheten Nordøstsamisk museumssiida sammen med Sør-Varanger Museum, Tana Museum, Varanger Samiske Museum og Østsamisk Museum.

Samme år ble det opprettet en fast stilling som konservator ved Saviomuseet, samtidig som Saviomuseet ble underlagt Sør-Varanger museum som en egen enhet.

I hjembygda hans, Bugøyfjord, står et monument over ham, utført av billedhuggeren Tore Engen. Det er utformet som en stor sjamanhammer, reist sommeren 2004.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK