Hopp til innhold

– Jernbaneverket må få på plass flere gjerder

– Alternativt må man fortsatt leve med store reinpåkjørsler av tog, mener Sametingsråd.

Reinpåkjørsel - Thomas Åhren

Sametingsråd Thomas Åhren er bekymret for at reinpåkjørslev av tog er noe som man må leve med enda en stund fremover.

Foto: Ole Henrik Kappfjell og Norske Samers Riksforbund

Tidligere denne uken skrev NRK om 17 drektige simler som ble påkjørt av tog noen mil sør for Mosjøen i Nordland. Fra mai 2013 til i dag er over 90 rein påkjørt av toget i dette området.

Men Jernbaneverket har ingen planer om å sette opp gjerder i dette området. Dette reagerer Sametingsråd Thomas Åhren på, og mener at flere gjerder bør komme på plass.

– Alternativet er å leve med dagens situasjon. At man får store reinpåkjørsler av tog, der drektige simler blir drept, akkurat som i dette tilfellet, forteller Åhren.

Ingen planer gjerde i dette området

Sametingsråden mener at det nå må det bli en stopp på reinpåkjørslene og at Jernbaneverket må ta ansvar.

– Det som virker er å få på plass et fysisk skille av jernbanen, at man setter opp et gjerde. Da forhindrer man at rein, elg og andre dyr kommer opp på sporet og blir påkjørt. Det er Jernbaneverket som må gjøre dette, og det er de som har ansvaret. Jernbanen går jo gjennom et reinbeiteområde, forklarer Åhren.

Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket

Banesjef for Nordlandsbanen Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket presiserer at det ikke er ensidig Jernbaneverkets ansvar at rein blir påkjørt, men at ansvaret også ligger på reineier.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Banesjef for Nordlandsbanen Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket opplyser at i dette området er det er ikke planlagt å sette opp gjerder som forhindrer dyrepåkjørsler, og henviser til Jernbaneverkets handlingsplan frem til 2017.

– Men det er dermed ikke sagt at vi ikke skal gå i dialog med reineiere for å se om det finns strekninger der gjerde kan ha en positiv virkning, forteller banesjefen.

Ikke eneste syndebukk

Almåsbro mener videre at Jernbaneverket imøtekommer reineierne på de aller fleste områdene, og presiserer at det ikke er ensidig Jernbaneverkets ansvar at rein blir påkjørt, men at ansvaret også ligger på reineier.

– Vi tar ansvar blant annet ved at vi i fjor høst og nå etter jul har stilt midler til disposisjon til bruk av helikopter for å få en rask samling og flytting av rein. Dette er noe reineierne selv har ønsket å gjøre. Men midlene ble ikke benyttet og det ble ikke foretatt flytting med de midlene vi har satt til disposisjon.

Bør konsentrere seg om gjerder

Men Sametingsråden mener at Jernbaneverket bør konsentrere seg på å få på plass gjerder, fremfor andre tiltak.

– På svensk side har man forsøkt mange metoder, for eksempel å skremme vekk reinen med lyd, man har forsøkt med lukt og lignende tiltak. Men det viser seg til syvende sist at det som fungerer er å få opp et fysisk skille slik at reinen ikke kommer seg på jernbanen, svarer Sametingsråd Thomas Åhren.

Prioriterer gjerder andre steder

Banesjef Almåsbro opplyser at reindriftsforvaltningen i Nordland og Nord-Trøndelag i 2009 ble enige om en prioritering av strekninger som Jernbaneverket burde sette gjerder på, og at Jernbaneverket faktisk har satt opp gjerder etter denne prioriteringen som reindriftsnæringen selv har gjort.

– Prioritet en var en strekning på fire kilometer på Saltfjellet mellom Semska og Sørelva som allerede er på plass, prioritet to er en strekning på ni kilometer fra Sefrivatn til Holmvassdalen som blir ferdigstilt i løpet av juni i år, og prioritet tre er en strekning langs Snåsavatnet. Utover det har det ikke vært diskutert videre arbeid med gjerde.

Ikke meldt om rein langs banen

Banesjefen opplyser at det ikke er registrert melding fra reineieren om behov for å ha saktekjøring på togene i forkant av påkjørselen tidligere denne uken, og viser til en ordning som kalles for reinmelding.

– Reineier varsler til Jernbaneverket når det er dyr langs sporet. Når det meldes inn, skal togene kjøre i en hastighet på maksimalt 40 kilometer i timen og skal kunne stoppe på den foranliggende strekningen.

Sametinget vil uttrykke sin bekymring

Sametingsrådet tar nå opp saken om å redusere antall reinpåkjørsler av tog, og vil uttrykke sin bekymring og be om tiltak i et møte med fylkesmann i Nordland i neste uke.

– I tillegg skal vi ta dette opp med samferdselsdepartementet for å få fortgang i dette, og øke presset på at dette er et område som må prioriteres av Jernbaneverket, forteller Åhren.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK