Hopp til innhold

– Få ansatte gir spesielle utslag på statistikker

Direktør for Samisk høgskole, Maren Palismaa, mener det ikke er overraskende at en kartlegging viser at nesten halvparten av skolens ansatte er i administrative stillinger.

Diehtosiida

Antall administrative stillinger ved Samisk høgskole bør man vurdere opp mot samfunnsansvaret og offentlig pålagte oppgaver, mener direktør Maren Palismaa.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Selv om vi er den minste høgskolen i Norge, så har vi samme krav og forpliktelser overfor myndighetene som vi skal oppfylle, og da må man nødvendigvis ha nok ansatte til å gjøre jobben, sier direktør for Samisk høgskole, Maren Palismaa.

En oversikt som er laget av Norsk senter for forskningsdata viser at blant høgskoler i Norge har Samisk høgskole høyest andel administrative stillinger. Der jobber over 46 % av de ansatte administrativt.

– Burde nesten hatt flere ansatte

Maren Palismaa

Direktør ved Samisk høgskole Maren Palismaa.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Direktøren konstaterer selv at en andel administrative stillinger på 46 prosent virker mye, all den tid det ellers i samfunnet er mye fokus på effektivisering og avbyråkratisering.

Hun viser til at Samisk høgskole har en viktig rolle i oppbyggingen av det samiske samfunnet, og de ansatte kjenner ofte at arbeidsbyrden er stor.

– Tatt i betraktning de krav som vi er pålagt som høgskole, så er det perioder der mine ansatte har følt at skolen heller skulle hatt flere og ikke færre ansatte, sier Palismaa.

Skolen har også rapportert prosjektstillinger i dette kartleggingsarbeidet, og de kan også bidra til store utslag når det totale antallet administrative stillinger summeres, påpeker hun.

Kartlegger driften

I likhet med andre statlige institusjoner, pågår det også et internt kartleggingsarbeide på Samisk høgskole for å se på muligheter for effektivisering.

Tallene fra Norsk senter for forskningsdata viser blant annnet at ved universitetene i Bergen, Oslo og Stavanger er en fjerdedel av årsverkene i administrative stillinger.

Samisk høgskole har ikke satt seg noen bestemt målsetting vedrørende andelen av slike stillinger, sier Palismaa.

– Høgskolens styre har så langt gått inn for at det ved naturlig avgang, altså når administrativt ansatte pensjonerer seg eller slutter, vurderes utlyst fagstillinger i stedet, og det vil jo i framtiden bety færre ansatte i administrasjonen, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK