Hopp til innhold

New Zealand støtter urfolks rettigheter

– Det er en stor seier for maoriene når deres egen regjering i New Zealand har bestemt seg for å støtte FNs erklæring om urfolks rettigheter, mener Lars Anders Baer, medlem i FNs permanente forum for urfolk.

Tuheitia Paki krones som maorienes overhode
Foto: Peter Drury / Scanpix/Reuters

GULDAL: LARS ANDERS BAER

Det var i går på åpningen av sesjonen til FNs permanente forum for urfolk at New Zealands minister for maorisaker Pita Sharples opplyste at regjeringen har bestemt seg for å støtte urfolkserklæringen .

Urfolkene som er samlet til sesjon takket for denne gode nyheten med klapping og New Zealands urfolk maoriene sang av glede.

– Gir større legitimitet

– Det gir også større legitimitet til urfolkserklæringen når stadig flere land godkjenner den, sier Lars Anders Baer, som er medlem i FNs permanente forum for urfolk.

Etter planen skulle også han overvære høytidligheten på FN-konferansen i New York, men på grunn av askeproblemene rakk han ikke å komme frem.

FN vedtok urfolkserklæringen 13. september 2007. 143 stater stemte for erklæringen, 11 stater forholdt seg nøytrale og 4 stater stemte imot. De fire statene som stemte imot, var USA, Canada, New Zealand og Australia. Australia bestemte seg for å støtte erklæringen i fjor .

Lars Anders Baer

Lars Anders Baer, styremedlem i FNs permamente forum for urfolk

Foto: Liv Inger Somby / NRK

To stater imot erklæringen

Når også New Zealand har bestemt seg for å godkjenne erklæringen, så er det bare to stater som fortsatt er imot erklæringen, nemlig USA og Canada.

– Jo flere land som støtter urfolkserklæringen, jo større blir presset også på de landene som ikke støtter erklæringen og de som har forholdt seg nøytrale til erklæringen, mener Baer.

Han håper at det ikke går så lang tid før også Canada vil signere dokumentet.

– Derimot tror jeg at det vil gå lengre tid før USA er moden for å gjøre det samme, mener Baer.

Legger viktige føringer

Urfolks rett til selvbestemmelse er en av de viktigste bestemmelsene i erklæringen. Erklæringen er utarbeidet i tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper.

Den legger viktige føringer i det videre arbeidet for å forstå hvilke rettigheter urfolk har, men er likevel ikke et folkerettslig bindende dokument. Den har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat, helse og utdanning, i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder.

Erklæringen etablerer ingen nye rettigheter som sådan, men fastslår at urfolk også har de samme rettigheter som andre folk.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.