Hopp til innhold

– Et kommunalt ansvar

Helse- og omsorgsministeren griper ikke inn i etableringen av et planlagt helsesenter i Tysfjord.

Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie forteller at primærhelsetjenesten er et kommunalt ansvar.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke fornøyd med svaret fra helse- og omsorgsministeren.

– Vi mener at man fra nasjonalt nivå ikke kan delegere bort dette ansvaret, svarer Sametingspresidenten.

Dette kom frem da Sametingspresidenten Aili Keskitalo og sametingsråd Henrik Olsen i går møtte helse- og omsorgsminister Bent Høie for å diskutere samisk helse.

Henrik Olsen

Henrik Olsen deltok også i møtet med statsråden.

Foto: Harrieth Aira / NRK

En av sakene som ble diskutert var etablering av et distriktsmedisinsk helsesenter i Tysfjord (TDMS), som har vært en mye omtalt og diskutert sak i lokalsamfunnet den siste tiden.

– Vi ser at det har vært problemer i kommunikasjonen mellom kommunene og befolkningen og benytter anledningen til å påpeke den problemstillingen når vi nå møter helseministeren, sa Sametingsråd Henrik Olsen til NRK tidligere denne uken.

Kommunalt ansvar

Helse- og omsorgsministere Bent Høie mener at han ikke har mulighet til å gripe inn forbi kommunene.

– Dette er et tilbud som kommunene har et ansvar for å gi. Det vil være naturlig at hvis man skal bygge opp den type senter så vil det kreve et interkommunalt samarbeid, og må man først og fremst finne en løsning på lokalt.

Helse- og omsorgsministeren mener at man ikke bør gå inn på en vei der helsetilbudet til den samiske befolkningen skal bli et statlig ansvar.

– I så fall blir det et veldig smalt og sårbart tilbud. Det er viktig å holde fast på prinsippet om at primærhelsetjenesten er kommunene sitt ansvar, og at de kommunene som har dette ansvaret tar det ansvaret.

– Departementet kan ikke fraskrive seg ansvaret

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo mener at man fra nasjonalt nivå ikke kan delegere bort dette ansvaret.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke fornøyd med svaret fra ministeren, og mener at man fra nasjonalt nivå ikke kan delegere bort dette ansvaret.

– Hvis det er slik at kommunene enten ikke evner, har vilje eller ressurser til å gi det tilbudet som samer faktisk har bruk for og rett til, så kan ikke departementet fraskrive seg ansvaret. Det vil da komme tilbake til departementet.

Fullføre forprosjektet med TDMS

Sametingspresidenten oppfordret ministeren og departementet til å se på løsninger som sikrer at man i hvert fall får gjennomført forprosjektet med TDMS.

– Jeg oppfatter det slik at vi da vil være ett skritt videre med arbeidet å sikre likeverdige helsetjenester også for den samiske befolkningen.

Hvem er det departementet skal ta kontakt med for at forprosjektet gjennomføres?

– En mulighet kunne være at departementet bidro til at Helse Nord tok ansvaret for å gjennomføre forprosjektet. Da ville man i hvert fall fått gjennomført de vurderingene som ligger til grunn for et videre arbeid. Det er vanskelig nå som forprosjektet er stoppet opp uten noen endelige konklusjoner, det er en vanskelig situasjon.

Bør klage dersom tilbudet ikke er forsvarlig

Helse- og omsorgsministeren ber innbyggerne og brukere om å klage dersom man mener at dagens tilbud ikke er forsvarlig.

– Hvis brukerne og innbyggerne er misfornøyd med det tilbudet som gis og mener at det tilbudet som gis ikke er forsvarlig, så må en enten klage til fylkeslegen eller ta kontakt med pasient- og brukerombudet i Nordland.

Dette oppfatter Sametingspresidenten som en stor oppfordring til Tysfjords befolkning, lulesamer eller andre samer som ikke er fornøyd med det tilbudet de får, om å bruke klageretten.

– Det vil være viktig dokumentasjon ovenfor departementet og kommunene i fremtiden.

Men Sametingspresidenten er ikke fornøyd med den innfallsvinkelen, at enkeltmennesker selv må ta ansvaret.

– Samtidig synes jeg det er en stor bør å legge på enkeltmennesker som er i en sårbar situasjon, at dem selv må ta ansvaret for å sikre et akseptabelt tilbud.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK