– Flere hendelser, nå senest i Paris der Norge ikke gikk med på at urfolk og urfolks rettigheter skal være en del av klimaavtalen og at Sametinget blir presentert et sultebudsjett, viser begge at Norge ikke lenger er ledende i verden når det gjelder urfolkspolitikk, sier Ánde Somby.
Somby er førsteamanuensis i det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø og han har god kunnskap om det som skjer i urfolksverdenen.
Direktøren i Gáldu komtetansesenter for urfolks rettigheter, Laila Susanne Vars, er enig i denne analysen.
– Canada ser ut til å være den lysende stjernen i urfolksspørsmål nå. De har satt igang en del viktige prosesser i landet, blant annet vil de utrede hvordan urfolks rettigheter skal gjennomføres lokalt. En nasjonal høring om savnede og drepte urfolkskvinner er også snart på trappene og den liberale regjeringen lover å bedre urfolks levekår og å legge bedre tilrette for at de skal kunne styrke og utvikle sin kultur, næringer og samfunnsliv, forklarer Vars.
- Les også:
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Tråkker nye stier
Vekslende norske regjeringer har i flere år smykket seg med tittelen «best på urfolkspolitikk».
Etableringen av
i 1989, og mellom regjeringen og Sametinget er bare noe av det norske regjeringer opp gjennom årene har kunnet skryte av når de er i utlandet.Gáldu-direktøren ser at det for tiden er stor forskjell på Norges og Canadas urfolkspolitikk.
– Det er forskjell på hvordan det jobbes med urfolks rettigheter i Norge og Canada. Det som er verdt å legge merke til er at straks Canada fikk nytt liberalt styre, så har landet også fått en mye klarere politikk på nettopp det med rettighetene til urfolk, sier Vars.
– Den nye regjeringen i Canada tråkker på en måte opp nye stier. De ønsker nye konsultasjonsmåter med urfolk og statsministeren besøker selv urfolkssamfunn. Nylig deltok han i landsmøtet til Assembly of First Nations, og under talen sin hilste han til urfolk på deres egne språk, bemerker Vars.
– Ydmykhet
Vars mener at Norge har mye å være stolt av når det gjelder politikk overfor sitt eget urfolk, men at regjeringen også har en del å lære av Canadas nye regjering.
– Det som er viktig er måten det kommuniseres på. En statsminister er nemlig også statsminister for landets urfolk. Derfor må statsministeren ha ydmykhet, slik at urfolk ikke blir oversett og føler at de blir lyttet til. Vår statsminister er ikke så synlig når det gjelder samiske saker. Derfor mener jeg at Erna burde være mer blant samene og hos samene. Noen ganger kan hun bare ta seg en tur for å lytte til hva samene har på hjertet, foreslår Vars.
Hun sier at det bare lyser karisma av statsminister Trudeau.
– Han er veldig ydmyk og med ydmykhet kommer han til urfolk. Det er veldig interessant å se for oss som aldri har sett noe lignende hos våre egne politiske ledere. Vi har en litt annen kultur her i Skandinavia. Vi er kanskje litt kaldere og har ikke den samme varmen som det vi ser hos Justin Trudeau, sier Vars.