Hopp til innhold

– Erna, du har mye å lære av Canadas statsminister

Ledende samiske samfunnsdebattanter mener at Norge ikke lenger er «best i klassen» når det gjelder urfolkspolitikk.

Justin Trudeau og Erna Solberg

Canadas statsminister Justin Trudeau (Liberal) har store ambisjoner om å gjøre livsforholdene til landets urfolk bedre. I det samiske samfunnet er det flere som mener at statsminister Erna Solberg (H) ikke er i samme klasse når det gjelder urfolksspørsmål.

Foto: Sean Kilpatrick/Terje Bendiksby / Ap/NTB Scanpix

Ánde Somby

Førsteamanueansis Ánde Somby.

Foto: Piera Balto/NRK

– Flere hendelser, nå senest i Paris der Norge ikke gikk med på at urfolk og urfolks rettigheter skal være en del av klimaavtalen og at Sametinget blir presentert et sultebudsjett, viser begge at Norge ikke lenger er ledende i verden når det gjelder urfolkspolitikk, sier Ánde Somby.

Somby er førsteamanuensis i det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø og han har god kunnskap om det som skjer i urfolksverdenen.

Direktøren i Gáldu komtetansesenter for urfolks rettigheter, Laila Susanne Vars, er enig i denne analysen.

– Canada ser ut til å være den lysende stjernen i urfolksspørsmål nå. De har satt igang en del viktige prosesser i landet, blant annet vil de utrede hvordan urfolks rettigheter skal gjennomføres lokalt. En nasjonal høring om savnede og drepte urfolkskvinner er også snart på trappene og den liberale regjeringen lover å bedre urfolks levekår og å legge bedre tilrette for at de skal kunne styrke og utvikle sin kultur, næringer og samfunnsliv, forklarer Vars.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Laila Susanne Vars

Gáldu-direktør Laila Susanne Vars er full av lovord om Canadas nye statsminister Justin Trudeau. – Hvis vi hadde hatt en politiker i samme klasse som Justin Trudeau i Norge, så kunne vedkommende ha utrettet mye bra for samene, sier Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tråkker nye stier

Vekslende norske regjeringer har i flere år smykket seg med tittelen «best på urfolkspolitikk».

Etableringen av Sametinget i 1989, Finnmarksloven og konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget er bare noe av det norske regjeringer opp gjennom årene har kunnet skryte av når de er i utlandet.

Gáldu-direktøren ser at det for tiden er stor forskjell på Norges og Canadas urfolkspolitikk.

Justin Trudeau

Statsminister Justin Trudeau (Liberal).

Foto: APTN

– Det er forskjell på hvordan det jobbes med urfolks rettigheter i Norge og Canada. Det som er verdt å legge merke til er at straks Canada fikk nytt liberalt styre, så har landet også fått en mye klarere politikk på nettopp det med rettighetene til urfolk, sier Vars.

– Den nye regjeringen i Canada tråkker på en måte opp nye stier. De ønsker nye konsultasjonsmåter med urfolk og statsministeren besøker selv urfolkssamfunn. Nylig deltok han i landsmøtet til Assembly of First Nations, og under talen sin hilste han til urfolk på deres egne språk, bemerker Vars.

– Ydmykhet

Vars mener at Norge har mye å være stolt av når det gjelder politikk overfor sitt eget urfolk, men at regjeringen også har en del å lære av Canadas nye regjering.

– Det som er viktig er måten det kommuniseres på. En statsminister er nemlig også statsminister for landets urfolk. Derfor må statsministeren ha ydmykhet, slik at urfolk ikke blir oversett og føler at de blir lyttet til. Vår statsminister er ikke så synlig når det gjelder samiske saker. Derfor mener jeg at Erna burde være mer blant samene og hos samene. Noen ganger kan hun bare ta seg en tur for å lytte til hva samene har på hjertet, foreslår Vars.

Hun sier at det bare lyser karisma av statsminister Trudeau.

– Han er veldig ydmyk og med ydmykhet kommer han til urfolk. Det er veldig interessant å se for oss som aldri har sett noe lignende hos våre egne politiske ledere. Vi har en litt annen kultur her i Skandinavia. Vi er kanskje litt kaldere og har ikke den samme varmen som det vi ser hos Justin Trudeau, sier Vars.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.