Hopp til innhold

– Dette kan bli en lang og komplisert diskusjon

– Forbudet for den havgående flåten å fiske innenfor fjordlinjen i Finnmark, er ikke til å misforstå. Derfor er det noe overraskende at fiskeriministeren trekker i tvil hva Stortinget egentlig har ment.

Torskefiske

Det burde ikke være i tvil hvor fjordlinja går, mener lederen i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, som her fisker torsk i Varangerfjorden.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det sier lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Det var i juni i år, at Stortinget i forbindelse med Kystfiskeutvalgets innstilling, vedtok å forby fartøy over 15 meter å fiske innenfor en fastsatt fjordlinje i Finnmark.

Lisbeth Berg-Hansen, Aili Keskitalo, Egil Olli og Laila Susanne Vars

Fiskeriminister Lisbet Berg-Hansen i konsultasjoner med Sametinget om Kystfiskeutvalgets innstilling.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Men i en e-mail til NRK Sápmi, trekker statsråd Lisbeth Berg-Hansen, vedtaket i tvil på flere punkter.

– I forslaget som ble forelagt Stortinget er det ikke gjort noen vurdering av hva slags fjordlinjer som skal omfattes av forbudet, og hva slags typer fartøy som skal få unntak, skriver Berg-Hansen.

– Et overraskende svar, sier Arne Pedersen.

HØR:

– Kystfiskeutvalget har nok hatt sitt bilde i hodet når de har diskutert fjordlinja. I innstillingen har det da heller ikke vært problematisert at fjordlinja kan gå andre steder enn det som har ligget i kartmaterialet som de har hatt til behandling.

Frykter en komplisert diskusjon

Arne Pedersen

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Arne Pedersen mener at det er synd, men også interessant, at denne diskusjonen kommer først nå.

– Den burde ha vært avklart av Stortinget og Regjeringen på forhånd. I ettertid kan dette bli et komplisert diskusjonstema, svarer Arne Pedersen.

Stortinget har vedtatt at det skal være mulig å kunne gi dispensasjon fra forbudet å fiske innenfor fjordlinjen. Også her er fiskeriministeren i tvil om hvilke fartøy unntaksbestemmelsen kan gjelde.

Statsråden mener at det vil være naturlig å dra fjordfiskenemnda inn i disse problemstillingene. Derfor vil hun priotiere opprettelsen av nemdna.

– Mangler gjennomføringsvilje

Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR/ SfP) frykter for at det kan gå lang tid før vedtaket fra Stortignet blir effektuert.

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter frykter for at det vil gå lang tid før den havgående flåten er ute av fjordene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Nå begynner jeg å lure på om fjordbefolkningen og Sametinget er blitt lurt i denne saka. Det virker som om regjeringen slett ikke har vilje til å gjennomføre vedtaket fra Stortinget om å forby båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjen.

Gunn-Britt Retter forstår ikke hva som skulle være uklart med vedtaket fra Stortinget.

– Fjordlinjer har man da forholdt seg til i lang tid allerede.

– Lokale fiskere har ihvertfall klare formeninger om hvor en slik linje burde gå, og hva slags konsekvenser det har for fisket at det stadig kommer store båter innenfor fjordlinja. Det burde ikke være noe behov for større vurderinger.

HØR:

Gunn-Britt Retter frykter for at spørsmålet om fjordlinja nå er i ferd med å bli en politisk kampsak.

– Dette handler ikke lenger om fjordlinje, men om en politisk linje.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK