Flere og flere kommuner går inn for for å få på plass både samiske stedsnavn og samiske skilt.
– De siste par årene har det har vært et enormt fremskritt av kommuner som ønsker å skilte både kommunenavnet og stedsnavn i kommunen, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen (H).
Bare hittil i år har de tre nordnorske byene Narvik, Harstad og Fauske alle fått samiske skilt på plass. Kommuner som Steigen, Tysfjord, Hamarøy, Sortland, Lyngen, Evenes og Skånland forteller at de jobber med saken.
Og mange flere kommuner jobber med å få samiske stedsnavn godkjent.
– Det er utrolig gledelig, sier sametingsråden.
Og det er ikke bare i nord det skjer. Senest i går fortalte NRK at også Oslo, hovedstaden, ønsker samiske skilt.
– Smitteeffekt
Nå viser det seg at Vefsn i Nordland har blitt motivert til å gjøre det samme.
Denne uken bestemte politikerne seg for å finne ut hvilke steder som bør få samiske navn.
Initiativet i Vefsn kom fra Venstre-politiker Carola Karl Urvik tidligere i år.
– Det er utrolig viktig å synliggjøre at det finnes samisk befolkning i området, og at man får aksept for det, sa hun i et kommunestyremøte denne uken.
En annen Vefsn-politiker mener at det kan ha en smitteeffekt at så mange kommuner jobber med å få samiske skilt.
– Det er mer fokus på skilting for tiden, og det bidrar jo positivt. Det har jo en smitteeffekt. Og vi er en region med samisk befolkning, så det skulle bare mangle, sier politiker Rune Krutå (Ap).
– Ser at det er ufarlig
Sametingsråd Lars Filip Paulsen tror at kommunene tidligere har hatt en redsel for å fremme samiske stedsnavn.
– Det å fronte samiske saker har aldri vært en vinnersak for kommuner. Noen kommuner har gått foran og vist vei. Sånn som at Bodø ble skiltet med Bådåddjo. Først ble skiltet tagget, men nå har den fått stå i fred i noen år.
Det har blitt en aksept og ufarliggjøring av det samiske, tror sametingsråden.
– Man ser at det er helt ufarlig å sette samiske navn på steder og byer, sier Lars Filip Paulsen.
- Les også: