– En bauta i samisk håndverk

– Det er veldig hyggelig at det er så stor interesse blant folk å komme hit for å se på det arbeidet jeg hittil har gjort. Kanskje dette kan være med på å stimulere andre til å arbeide med samisk håndverk, sier en ydmyk Jon Ole Andersen like etter at hyllestutstillingen ble offisielt åpnet i går kveld.

I juli 2012 fyller Jon Ole Andersen 80 år. I den forbindelse har «RiddoDuottarMuseat – Sámiid Vuorká-Dávvirat» i Karasjok laget en utstilling som skal være en hyllest til duodjiutøveren Jon Ole og hans utøvelse av samisk håndverk gjennom et langt liv.

Utstillingen omfatter Andersens arbeider, dudodji-gjenstander og skinnbåt og ble åpnet 21. juni 2012 og vises til 31. august 2012. Det er også laget et hefte med bilder og tekst på samisk og norsk, skrevet av andre samiske kunstnere, duojárat og bekjente av han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Betyr utrolig mye for samisk duodji

Direktør Inga Hermansen Hætta ved Duodjeinstituhtta i Kautokeino var tilstede under gårsdagen åpning. Instituttet gir råd i forbindelse med fagutvikling, produktutvikling, prosjektsøknader og markedsføring av duodji, og Hætta er full av lovord for det Jon Ole Andersen står for som duodji-utøver.

– Han betyr utrolig mye. Jon Ole er en ydmyk og stillferdig person. Dette er nyttige egenskaper når han gir råd, driver med opplæring eller skal vise til noen hvordan noe skal gjøres. Dette er med på å gi en trygghet for alle de som vil lære duodji av ham. Jon Oles duodji betyr vannvittig mye for hele Sápmi og jeg mangler ord for å beskrive betydningen av hans arbeid, sier Hætta.

Andersen har i tillegg til å være en nyttig ressurs for duodjimiljøene i Indre-Finnmark også vært med på å gjenopplive interessen for og kunnskapen om duodji i Lovozero i Russland. Han har flere ganger reist til den lille samebygda på Kolahalvøya for å lære opp duodjiinteresserte ungdommer. Flere av disse ungdommene lever i dag av duodji og driver med opplæring av nye duodjiutøvere.

– Han er en vidunderlig person og en fantastisk dyktig duodjiutøver, sier Inga Hermansen Hætta.

– Lærte litt trearbeid i barndommen

Jon Ole Andersen er født i 1932 i Horbmá i daværende Polmak kommune, som nå heter Deatnu/Tana.

Andersen har arbeidet som vaktmester og museumspreparant. De siste 20 årene har han vært duodjiutøver og kunstner på heltid. Arbeidene hans har vært på mange utstillinger og han har fått mange utmerkelsker for arbeidet sitt.

Jon Ole Andersen Andersen mottok Karasjok kommunes kulturpris i 1994 og ble utnevnt til æresduojár ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino samme år.

Uten formell utdannelse har han nådd langt med utøvelsen av sitt håndverk, eller duodji som det kalles på samisk. Han er blant annet blitt brukt som sensor til eksamen i duodji hovedfag.

– Allerede i barndomen hadde jeg lært litt trearbeid. Der oppe ved Buolbmátjávri bodde en mann som var gift med tanta mi, Jávrre-Juhán. Han var en svært flink håndverker. Han laget litt av hvert: sleder, seletøy og mye annet. Og da jeg var ferdig på skolen så begynte jeg som snekker, forteller Jon Ole Andersen i en nettartikkel skrevet av Svein Lund for skuvla.info .

På den tiden Andersen startet som snekker var det stort behov for nevenyttige folk over hele landet.

– Da, rett etter krigen, var det selvsagt mye byggearbeid. Alle som kunne, de bygde. Først var jeg med de andre og etter hvert begynte jeg å bygge selv, forklarer Andersen.

Da Polmak internat ble nedlagt i 1966 søkte Jon Ole Andersen seg til internatet i Karasjok som vaktmester. Han fikk stillingen og Jon Ole Andersen har siden da bodd i den lille samebygda.

– Det å holde på med duodji gir meg godt humør på alle måter. Det gjelder særlig når jeg går ut i naturen for å finne materialer jeg kan bruke. Da får jeg frisk luft og ser mye vakkert ute i naturen og jeg får tenkt over hva jeg kan lage av forskjellige ting, forklarer Jon Ole Andersen.