Hopp til innhold

– En av de tingene man bare må gjøre

Leder Nils Isaksen Hætta jubler over ny deltakerrekord på Midnight Sun Marathon. 5600 løpere fra 56 nasjoner deltar på årets løpsfest i Tromsø.

Nils Isak Hætta

Nils Isaksen Hætta er selv en habil maratonløper. Under London Marathon i 2001 var han beste nordmann.

Foto: Roger Manndal, NRK

Det hele begynte for over 2500 år siden. Soldaten Pheidippides løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon.

Siden den gang har løpere over hele verden kopiert den greske budbringerens bragd. Denne helgen er løpere fra alle verdens hjørner samlet i Tromsø.

Deltakere fra 56 nasjoner

Trommestevne under Midnight Sun Marathon

I alt 11 deltakende korps fra Hammerfest i nord til Oslo i sør sprudler av spilleglede i Tromsø i helga.

Foto: Roger Manndal, NRK

Sjefen for Midnight Sun Marathon, Nils Isaksen Hætta, er meget fornøyd med årets deltakelse:

– Vi har løpere fra 56 nasjoner. Flesteparten fra England, men også Tyskland, USA, Brasil, Italia, Østerrike og Sverige. Det er faktisk flere løpere fra Brasil enn fra Sverige.

Hvor høy status har Midnight Sun Marathon ute i verden?

– Den er veldig kjent. Vi opplever for eksempel når vi er på messe i London at det er veldig mange som kommer til vår stand og sier at Midnight Sun Marathon Sun står på listen over de tingene de bare må gjøre før de dør.

Jens Johan Hjort

Jens Johan Hjort gjennomfører et gammelt løfte om å løpe alle distanser. Her strekker han ut etter to løp: -Jeg vet ikke helt hvor lurt det var å love alle distansene, men men...

Foto: Roger Manndal, NRK

280 trommende damer

Storgata er pyntet til fest, og Nordens Paris lever opp til navnet sitt denne lørdagen. Det snakkes i mange tungemål, og det vrimler av mennesker i trikoter. Kropper i alle fasonger, enkelte totalt fettfrie, andre i mer avslappede livmål. Og trommer.

Tromsøtamburene har "trommet" ihop et trommestevne, og 11 korps med totalt 280 trommende damer fra hele landet trommer seg taktfast gjennom gatene. Temperaturen er helt oppe i 12 herlige varmegrader, og det er mer enn nok til å fylle solveggen på Skarven.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo stiller også til start i år på MSM-mila. -Målet er ene og alene å fullføre, sier Aili like før start.

Foto: Roger Manndal, NRK

Fra finans i Østerrike til Nordens Paris

I Storgata står tre karer og bivåner det passerende trommetoget, mens de lader opp til kveldens kraftanstrengelse. Til daglig jobber de med finans hjemme i Østerike, men idag er det midnattsola som gjelder:

– Jeg leste om Midnight Sun Marathon på internett, og tenkte at det høres spektakulært ut. Så jeg og mine kolleger bestemte oss for å dra opp hit å løpe. Jeg selv har løpt flere maraton tidligere, men aldri under midnattsola så det blir stas, forteller Michael Possent til NRK.

 Michael Posselt, Daniel Lederbader og Max Rogy

Finansrådgiverne (fv) Daniel Lederbader, Max Rogy og Michael Posselt er i Tromsø for å løpe maraton under midnattsola. Det er også deres aller første besøk i Norge. (artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Roger Manndal, NRK

Kineserne kommer

Nils Isak forteller at interessen fra utlandet vokser, og han regner med at det kommer stor innrykk neste år fra Kina.

– Vi omtales ofte i bøker og magasiner, og senest forrige uke leste jeg en reportasje om oss fra Kina .Løping er en voksende gren i Kina og i år har vi tre kineser som løper. Vi har nå opprettet kontakt med to turoperatører fra Kina som skal selge dette, så neste år blir det nok storinnrykk.

Labb og Line, MSM

MSM er for alle. For de minste er det Labb og Line løpet som gjelder. (artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Roger Manndal, NRK

–Gleden ved målgang

I følge legenden om soldaten Pheidippides, så falt han sammen og døde straks etter han hadde kommet til Aten og frembrakt budskapet: "Vi har vunnet!"

Og akkurat målgangen, uten sammenligning forøvrig, er de øyeblikkene som gir løpsgeneral Hætta frisk motivasjon til å jobbe videre med MSM:

– Etter 18 år i MSM har jeg så utrolig mange gode minner. Men de beste øyeblikkene er alltid å se gleden hos løperne like etter målgang, det er herlig.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK